Forfatter: Hilde Johansson

Av redaktør Ola K. Christensen

Våren 2026 har samtlige andreklassinger ved de ti skolene – det vil si ca. 800 elever – gjennomført teoretisk og praktisk undervisning gjennom èn skoleuke. Basert på dette pilotprosjektet blir samfunnssikkerhet og beredskap pensum for videregående elever i hele landet.

Målet for opplæringen er å gi bedre innsikt i hva beredskap innebærer og hvordan totalforsvaret i Norge fungerer; kort og godt for å styrke ungdommens motstandskraft.

«Beredskapsuken i Finnmark» omfatter Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Finnmark Politidistrikt, Finnmark fylkeskommune, Finnmarksbrigaden/Finnmark HV-distrikt 17, Sivilforsvaret, UiT Norges arktiske universitet, Røde Kors og NRK.

Innsikt og forståelse

Silje Andersen er sivilforsvarsadjutant i Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt og har deltatt i prosjektet. Hun forteller til Norsk TotalforsvarsForum at de har fått verdifull innsikt i ungdommens kjennskap til Sivilforsvaret og totalforsvaret generelt.

– Vi har også fått bedre forståelse for hva ungdommen lurer på og hvilke bekymringer de har. Noen opplever usikkerhet og at de har for lite informasjon, mens andre opplever å ha fått nyttig og relevant kunnskap, særlig knyttet til egenberedskap i hjemmet.

– For min egen del har jeg fått økt faglig innsikt i hvordan ungdom forstår beredskap og totalforsvaret samt erfaring med å formidle komplekst innhold på en praktisk og tilgjengelig måte. Mentalt har det vært svært motiverende å se hvilken effekt tiltaket har hatt og hvordan økt kunnskap bidrar til trygghet hos deltakerne, poengterer hun overfor NTF.

Økt trygghet

Sivilforsvarsadjutanten opplever at prosjektet har styrket ungdommens motstandskraft både praktisk og mentalt. De unge har fått konkrete verktøy knyttet til egenberedskap samtidig som økt kunnskap og forståelse bidrar til redusert usikkerhet og økt trygghet. Evalueringene viser tydelig at mange sitter igjen med en mer helhetlig forståelse i motsetning til stykkevis informasjon fra sosiale medier.

Enn responsen fra ungdommene? Gjennomgående svært positiv. De fremhever spesielt at opplegget er variert med korte teorisekvenser etterfulgt av praktiske øvelser. Erfaringene tilsier at teoriøkter på 15–20 minutter kombinert med aktivitet gir best læringsutbytte.

OG: Spørreundersøkelsen etter undervisningen forteller at 93 prosent av elevene sier at de føler seg tryggere.

Skolene positive

– Skolene har også tatt svært godt imot opplegget. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger, og de har vært imøtekommende og lagt til rette for gjennomføringen. Dette har gjort det mulig å gjennomføre opplegget på en effektiv og tilnærmet sømløs måte, poengterer Silje Andersen.

Lakselv

Fra i høst tilbyr Lakselv videregående skole landets første studieforberedende utdanningsprogram i idrettsfag med fokus på forsvar og beredskap. Dette er en spesiell idrettslinje som kombinerer fysisk aktivitet med praktisk beredskapskompetanse.

Rektor Sylvi Johnsen opplyser til NRK at i tillegg til å få generell studiekompetanse, får også elevene en unik kompetanse til å gå inn i Forsvaret eller andre statlige arbeidsplasser.

I løpet av det første skoleåret har elevene fag som feltidrett og samfunnssikkerhet og beredskap. De to neste årene står militærhistorie og erfaringslæring på timeplanen.

Kullet skal også delta på to øvelser ute i felt.

Landets første forsvarslinje for videregående skole åpnet i Finnmark – NRK Troms og Finnmark

«Beredskapsmodulen for videregående skoler skal øke elevenes bevissthet om samfunnssikkerhet, beredskap og trusler som påvirker Norge og Finnmark. Gjennom undervisning og praktiske øvelser skal elevene få kunnskap om hvordan de selv kan bidra til økt motstandsdyktighet, forstå aktørene i beredskapsarbeidet og lære å håndtere informasjon på en kritisk og ansvarlig måte.»
FINNMARK FYLKESKOMMUNE

Last ned hele Infobrev nr. 8/2026

I år var det ca. 2 400 arrangementer hvorav mer enn 430 omhandlet beredskap i en eller annen form. Det antydes også at det var rundt 200 000 besøkende i løpet av de fem dagene.

Har et slikt arrangement noe for seg? Blir det for mange mennesker og aktiviteter og mister deltagerne oversikten? Ja, de spørsmålene kan man gjerne stille seg. Deltagelsen krever nok et grundig forarbeid, dersom det skal bli et godt faglig utbytte av oppholdet.

Da er det godt at 14 forsvarsrelaterte organisasjoner har gått sammen om å etablere Forsvars- og Sikkerhetspolitikkens Hus (FSH), der Arendals Sjømandsforenings hus er gjort om til FSH. Her samles og gjennomføres en rekke forsvars- og sikkerhetspolitiske arrangement under ett og samme tak. Lett å finne og særdeles god møteplass for den som er opptatt av disse viktige tema.

Selv i et totalforsvarsår er det viktig å ha fokus på både forsvars- og sikkerhetspolitikk og da innenfor en totalforsvarsramme. Dette ble fulgt opp på en meget god måte av de arrangementene som ble avholdt i FSH.

NTF var dette året medarrangør på noen arrangement og hadde to egne. Det ene arrangementet omhandlet medisinsk forsyningssikkerhet. Med sjefslegen i Hæren, direktøren for Direktoratet for medisinske produkter, beredskapsleder i Narvik kommune og prosjektleder (mangeårig statsråd) Sylvia Brustad fikk tilhørerne en god og likefram orientering om «rikets tilstand» på dette området. Noe godt, men mye å kunne gripe fatt i. Kan vi bli mer selvforsynt med medisinske produkter her i landet? Hva med systemer for gjenbruk og ikke bare «bruk og kast», spesielt ved fronten? Har vi en helseindustri som kan bidra? Mange spørsmål, noen svar, men en fullsatt sal satt nok igjen med inntrykket av at «vi må gjøre noe, og vi har muligheten». Bare gjør det!

Neste arrangement NTF hadde var helseberedskap ved fronten og lærdom fra Ukraina. En sanitetsmann fra Ukraina, og som hadde vært til behandling og rehabilitering i Norge det siste halvannet året, ga en gripende skildring av livet som soldat. Ett av hans viktigste budskap og opplevelser var at saniteten verdsettes. Det gir trygghet. De berger liv. «You are an angel» var beskrivelser han ofte hadde mottatt. Dette, sammen med sjefslegens erfaringer, ga tilhørerne en skildring av en situasjon de færreste har opplevd. Sterkt, gripende og et viktig poeng å ta med seg: Sanitetstjeneste må vi ha, og den må fungere.

Andre aktuelle temaer NTF var med å sette på dagsorden var resiliens (motstandsdyktighet), krisekommunikasjon og ivaretakelse av befolkningen i krig (tilfluktssteder).

Arrangementer på Forsvars- og Sikkerhetspolitikkens Hus.

I tillegg hadde NTF stand sammen med Norges Kvinne og Familieforbund. Vi er godt fornøyd med vår deltagelse under Arendalsuka. Samtidig en takk til lottene for god kontroll og vakthold ved Forsvars- og Samfunnssikkerhetens Hus.

Av styreleder Kåre-Ludwig Jørgensen.

Link til Infobrev nr. 7 / 2026

Der leier vi igjen huset til Arendals Sjømandsforening, som for anledningen døpes om til «Forsvars- og Sikkerhetspolitikkens Hus». Huset har adresse Nedre Tyholmsvei 9 b. Der gjennomføres en rekke arrangementer gjennom uken relatert til sikkerhet og beredskap – se program 

Arrangementene er gratis, og det er ingen påmelding. Velkommen!

Bakgrunnen er hans ekstraordinære, strategiske og vedvarende innsats i arbeidet med å styrke samhandlingen i totalforsvaret i Norges nordligste landsdel. Hans initiativ og lederskap har vært fundamentalt for å etablere et totalforsvarsløft i Finnmark som anerkjennes nasjonalt som en pilotmodell for økt motstandskraft.

Oberst Bakke har, i tett samarbeid med politimesteren i Finnmark og statsforvalteren, vært den sentrale initiativtakeren til pilotprosjektet som har fått bred anerkjennelse nasjonalt, og som nå er innstilt fra Stortingets utenriks- og forsvarskomite til å innføres i hele landet.

Han har bidratt til å utforme og implementere strategiske grep som:

– Integrering av samfunnssikkerhet og beredskap på pensum i videregående skole

– Styrking av kommunale beredskapsråd som inkluderer frivillige aktører

– Sikkerhetsklarering av nøkkelpersonell i kommunene

Oberst Bakkes innsats har sikret at Forsvarets kapasiteter er fullt integrert i dette sivile fundamentet, slik at Forsvaret og politiet kan løse sitt oppdrag best mulig samlet til interesse for innbyggerne i Finnmark.

Oberst Tomas Bakke har, gjennom sitt enestående initiativ, sin strategiske innsikt og sin evne til å skape varige samarbeidsstrukturer, oppnådd resultater av ekstraordinær nasjonal verdi for Totalforsvaret. Han har gjort Finnmark til en totalforsvarsmodell for hele landet. Hans innsats ligger langt ut over det som kan forventes og har direkte bidratt til å styrke politiets og samfunnets beredskap.

«Denne medaljen er en anerkjennelse for arbeidet vi i totalforsvaret i Finnmark gjør. Jeg er stolt av hvordan vi jobber sammen til det beste for Norge og vår befolkning. Trygghet for befolkningen er viktig og jeg ser med glede at arbeidet vi har satt i gang er foreslått gjennomført i hele landet. Dette viser kraften i totalforsvaret når vi jobber sammen til det beste for ungdommen, kommunene og landet vårt.»
Oberst Tomas Bakke / sjef HV-17

«Den jobben som oberst Tomas Bakke har lagt ned gjennom pilotprosjektet, og skoleprosjektet i særdeleshet er helt forbilledlig. Det faktum at vi nå når frem nasjonalt med pilotprosjektet og at man nå ser for seg å løfte det inn som en modell for øvrige videregående skoler i landet, ja det er langt over det vi kunne forvente. Dette viser hva man kan få til i Totalforsvaret når man jobber sammen.»
Ronny Schjelderup / fylkesberedskapssjef i Troms og Finnmark

«Oberst Tomas Bakke og Finnmark Heimevernsdistrikt har gjort en fantastisk innsats. Det er helt unikt det samarbeidet vi har fått til. Her er det tillit mellom etatene og her samarbeider vi. Det viser hva vi har fått til i pilotprosjektet. Det er kjempefint at prosjektet nå blir nasjonalt. Vi trenger det. Vi trenger virkelig en oppvåkning på beredskap.»
Ellen Katrine Hætta / politimester i Finnmark

Norsk TotalforsvarsForum gratulerer oberst Tomas Bakke med hederen!

Les de andre sakene i Infobrev nr. 6

Det britiskledede initiativet startet i juni for fire år siden og har bestått av trening og utdanning av ukrainske soldater i Storbritannia.

Fra Norge er det instruktører fra Heimevernet og andre deler av Forsvaret som har deltatt i Operasjon Interflex.

Mener de har lykkes

Sjef for Heimevernet, Frode Ommundsen, sier til Forsvarets forum at de er stolte over det de har bidratt med i operasjonen.

Heimevernet har også fått demonstrert hvilken kraft som ligger i reservister, mener Ommundsen.

– Den sivile og militære kompetansen i sammenheng har fått vise seg fram. Vi har lykkes godt med måten vi har gjort det på, sier HV-sjefen.

Vender mot andre operasjoner

Nå skal innsatsen rettes mot Operasjon Gungne i Trøndelag og den norskledede Operasjon Legio i Polen.

– Heimevernet har fortsatt oppdrag på å utdanne ukrainske soldater, primært gjennom Operasjon Gungne, sier Ommundsen.

– Og så vet vi ikke hvordan fremtiden ser ut. Det eneste som er sikkert, er at så lenge krigen foregår, vil det være behov for å utdanne ukrainske soldater, legger han til.

– Øve mer på færre ting

På spørsmål om hva Heimevernet tar med seg videre, sier HV-sjefen at de øver på en ny måte og tar med erfaringer fra Ukraina-krigen inn i treningen.

Ny fase

Det britiske forsvarsdepartementet skriver at Operasjon Interflex fortsetter i Storbritannia, og at en ny fase med spesialistopplæring for å bygge langsiktig kapasitet innledes.

Nå skal all britiskledet trening for Ukraina, i Storbritannia og i utlandet, samles under ett navn.

Den nye fasen innebærer blant annet helikopterinstruktørutdanning og medisinsk og ingeniørfaglig utdanning.

– Når Operasjon Interflex markerer sitt fireårsjubileum, går vi inn i en ny fase som bygger på operasjonens suksess og fleksibilitet for å levere langsiktig spesialistkompetanse, sier John Healey i en uttalelse.

Healey har vært forsvarsminister i Storbritannia siden juli 2024, men gikk den 11. juli 2026 av etter uenigheter med statsminister Keir Starmer. 

Til å begynne med var operasjonen rettet mot grunnleggende infanteritrening, som raskt skulle gjøre ukrainske soldater i stand til å forsvare landet mot Russland.

Siden oppstarten har 13 land bidratt med grunnleggende infanteritrening og leder- og instruktørkurs i Storbritannia.

Kilde: Forsvarets Forum

Vi har nylig feiret frigjørings- og veterandagen 8. mai – en dag som skal ramme inn tidsvitnene fra andre verdenskrig med dagens tidsvitner; veteranene fra internasjonale oppdrag. Form og fasong på feiringen har blitt bedre og bedre, og det er en dag som anerkjenner nordmenns innsats for fred, frihet og demokrati. Bildet er fint, men det finnes dessverre et bilde som ikke alltid kommer fram i offentligheten.

I februar hadde TV-dokumentaren «I tjeneste for Norge» premiere på NRK. Den tar oss gjennom norske veteraners opplevelser fra Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig til NATOs oppdrag i Afghanistan som ble avsluttet i 2021.

I dokumentaren forteller norske soldater om sine opplevelser fra rekrutteringen, gjennom sitt første møte med landet de kom til – fra hendelser som har satt dype spor psykisk – til hverdagen som møtte dem i Norge.

Få av soldatene visste hva de egentlig dro til og forståelsen for landet, konflikten og oppdraget var lav. Var det noen som egentlig visste hva Norge påtok seg, og visste de hva situasjonen på bakken var? Et utsagn som går igjen er: «det var ingen fred å bevare».

Begrepet fredsbevarende operasjoner var klassifiseringen av mange av operasjonene Norge deltok i internasjonalt, og dette medførte et mandat som tilsa at man ikke hadde rett til å bruke militær makt annet enn i selvforsvar. Etter hvert som NATO overtok den militære utførelsen av oppdragene fikk man et annet og mer robust mandat, og man hadde muligheten til å bruke militær makt uten at eget liv sto i fare – all den tid maktbruk var nødvendig for å løse oppdraget.

Forskning viser at robusthet i mandatet gir større personlig trygghet i utførelsen av oppdraget. Denne tryggheten tar også veteranene med seg når de kommer tilbake til Norge, noe som gjør at de aller fleste står trygt i det de har opplevd – også i ettertid.

Så er det noen som ikke helt greier å håndtere en del av opplevelsene og som får etterreaksjoner. Disse kan komme flere år i etterkant, og Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) kjenner historier hvor det har gått over 30 år siden hendelsene og til en diagnose på at man sliter psykisk. Da er det viktig å ha et nettverk rundt seg, som kan støtte en når dagene er som verst. Det er ikke bare den medisinske utredningen og avgjørelsen som kan være både vanskelig og utmattende, men for å få erstatning for de skader som er påført disse veteranene.

De kan bli møtt av medisinsk personell og staten som stiller spørsmål om den medisinske diagnosen har sine røtter i tjenesten, eller om det kan være noe annet. Det er for så vidt greit å stille spørsmål i en kartleggingsfase, men når regjeringsadvokaten stiller spørsmål om din tid som speiderleder kan være årsak til din PTSD-diagnose – da har det gått for langt.

Så har alle disse en familie. Denne kan variere i form og fasong, men den vil alltid være der. Forskning viser at familien også opplever belastning når en person tar på seg et internasjonalt militært oppdrag. Frykten for hva som kan komme til å skje og puslespillet med å få hverdagen til å gå opp hjemme kan sette sine spor. Det er viktig at vi også anerkjenner hjemmeheltene, og ivaretar også disse – hvis det trengs.

Den 11. juni 2025 fattet et enstemmig storting en historisk beslutning. Regjeringen fikk i oppdrag å utrede en veteranlov og komme tilbake til de folkevalgte med et lovforslag. Norge blir dermed det andre landet i Europa som får en veteranlov. Mandatet har riktignok ikke kommet ennå, og der lurer NVIO på hva embetsverket holder på med.

Denne loven må få på plass det juridiske ansvaret for hvem som har hvilket ansvar rundt anerkjennelse og ivaretakelse av veteranen og dennes familie. På den måten kan Norge i fremtiden unngå diskusjonene på hvem som har ansvaret 30 år etter en deployering til Libanon. En av reglene NVIO kommer til å jobbe for i loven er en presumpsjonsregel rundt PTSD. Hvis en person får PTSD i etterkant av en deployering, forutsettes det at denne er oppstått som et resultat av deployeringen. Da skal regjeringsadvokaten slippe å lete etter argumenter for at diagnosen skyldes noe annet, også etter at en psykologspesialist har underskrevet på at slik er det. Da har staten ansvarsbyrden på eventuelt å motbevise dette. Dette gjør at veteranen slipper kampen mot staten i årevis. For er det en situasjon du skal være frisk for å ta, er det nettopp å sloss i rettsapparatet mot staten.

Det er en rekke ting rundt seleksjon, trening, situasjonsbevissthet og mandat som har endret seg siden Norge deployerte personell til Tysklandsbrigaden og påfølgende operasjoner som Korea, Kongo og Libanon, men det gjenstår fremdeles å få på plass et godt og heldekkende juridisk grunnlag for å ivareta veteranen og dennes familie. Derfor er interessepolitisk arbeid det viktigste elementet i veteranarbeidet, da dette legger grunnlaget for fremtiden.

Les hele Infobrev nr. 5/2026

Ei rekkje personar og organisasjonar var til stades i Artilleriloftet på Akershus festning 9. april for å feire Norsk TotalforsvarsForum. Ukrainas ambassadør til Noreg, Gavrysh Oleksiy, var ein av hovudtalarane denne dagen. Han peika på at sikkerheit ikkje er ein luksus, men ein fundamental menneskerett:

– Eg er ikkje her i dag berre som ambassadør, men som representant for ein nasjon der sikkerheitsberedskapen stadig blir utfordra. Bodskapen min til dykk her i dag er: Eit sterkt forsvar er ikkje ein provokasjon til krig. Det er den einaste måten å hindre det på.

Historisk organisasjon

Det var Kronprinsesse Märtha som tidleg på 1950-talet reiste spørsmålet om hjelp og arbeidsoppgåver frå kvinner knyttet til Noregs beredskap. Det var så den dåverande statsministeren, Einar Gerhardsen, som gav Claudia Olsen, leiar i Norske Kvinners Nasjonalråd, og sosialminister Rakel Seweriin i oppdrag å greie ut moglegheitene for eit breiare og meir samordna beredskapsarbeid.

Resultatet vart stiftinga av organisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), 9. april 1951.

Namnbyte til Norsk TotalforsvarsForum vart gjennomført i 2019, men føremålet er framleis det same: Å styrkje Noregs beredskap.

Ærespresident

Dronning Sonja er i dag ærespresident i Norsk TotalforsvarsForum, og Prinsesse Astrid, fru Ferner beskyttar for organisasjonen.

I boka «Kvinnens forsvarshistorie» frå 1990, utgjeven av KFB, skreiv Dronninga i føreordet: «Historien har lært oss at kvinnene og deres organisasjoner helhjertet har stilt opp for å verne om hjem og samfunn når landet er i krise. I en særstilling står de kvinner som under siste krig kjempet for Norges frihet.»

«Nytt fra K.F.B.» i 1958 viser den dåverande samlinga av viktige beredskapsorganisasjonar: Norges Lotteforbund, LOs kvinnenemnd, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Nasjonalråd, Norske Kvinners Sanitetsforening, Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen, Norges Bondekvinnelag, Norges Husmorforbund og Norges K.F.U.K.

Kilde: www.kongehuset.no

Les hele Infobrev nr. 4 2026

Senere endret KFB navn til Norsk TotalforsvarsForum (NTF). I dag – 9. april – markerer organisasjonen sitt 75-årsjubileum i Oslo. H.M. Dronningen vil i egenskap av NTFs ærespresident være til stede.