Forfatter: Hilde Johansson

Hvert kvartal slipper Nav en rapport over sykemeldt fravær i Norge. I september kom lista over april, mai og juni.

I oversikten kommer det frem at militært personell er de friskeste i hele landet. Ingen yrkesgruppe er sjeldnere borte fra jobb på grunn av sykdom.

Sykefraværet for «militære yrker og uoppgitt» var i andre kvartal på to prosent. Til sammenligning er de nest friskeste, «ledere», borte 4,1 prosent av arbeidstiden med sykdom.

– Det er positivt at Forsvaret har lave sykefraværstall. Disse tallene stemmer også godt overens med tallene fra forrige kvartal og tidligere år, sier avdelingsdirektør June-Elin Ludvigsen Servan i Forsvarsstaben HR.

– Forsvaret har ikke forsket direkte på sykefravær, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med at vi særlig på militær side har mange unge ansatte, og at vi selekterer militært personell på medisinsk og fysisk skikkethet og evne, fortsetter Servan.

Nav understreket at statistikken er delt inn etter yrker, så denne kategorien gjelder ikke sivilt ansatte i Forsvaret.

Stor forskjell på kvinner og menn
Det militære sykefraværet er bedre sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, da tallene var på 2,5 prosent. Tallene var årene før der igjen på lignende hylle.

Forskjellen på kvinner og menn er imidlertid markant. Tjenestegjørende menn har et fravær på 1,6 prosent, mens kvinner i Forsvaret er borte fire prosent av tiden. De militære kvinnene er likevel de kvinnene med lavest fravær.

– Så ser vi samtidig at vi følger samfunnstrendene. Også i Forsvaret har kvinner høyere sykefravær enn menn, eldre høyere enn yngre. Forsvaret ligger altså generelt lavere, men har de samme svingningene som samfunnet ellers – naturlig nok, sier Servan.

Nav oppgir også antall dagsverk som har gått tapt til sykdom. For militært ansatte og vernepliktige var tallet på 17.023.

Det er rundt 4000 mindre enn i april, mai og juni i fjor, men høyere i samme periode i 2020, 2021 og 2022.

– Når det gjelder variasjonen over tid, samsvarer det også med samfunnstrendene. Sykefraværet i hele samfunnet har økt etter pandemien. Det kan forklare svingningene også i Forsvaret, sier avdelingsdirektøren.

Offiserer eller befal?
Tallene er også brutt ned ytterligere og delt inn i befal med sersjantsgrad, offiserer fra fenrik og oppover samt menige.

Og hvem er friskest? Det er de menige, med 1,9 prosent. Offiserer har et fravær på 2,1 prosent, mens befal er hakk i hæl med 2,2 prosent.

Alle gruppene har uansett lave fraværstall.

– Hvert år blir militært personell målt på fysisk form gjennom tester. Fysisk trening har stor betydning for helsen, så det er nok noen av disse elementene som kommer til syne i tallene fra NAV, sier Servan i Forsvarsstaben.

Kilde: Forsvarets forum

Et kampfly trenger et verksted. Også når det er utstasjonert på en øde flyplass ute i verden.

I fjor høst inngikk Forsvarsbygg innovasjonspartnerskap med Fosen Tools for å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige bygg til deployering av Luftforsvarets F-35 kampfly. Prosjektet har fått et tilskudd på 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

Etter en intensiv utviklingsperiode i tett samarbeid med partene, kunne Fosen Tools demonstrere og overlevere sine prototyper til Forsvarsbygg og Luftforsvaret tirsdag.

Se Fosen Tools’ animasjonsvideo

Luftforsvaret har behov for å kunne ta med seg komplette verksteder
Luftforsvaret har manglet gode nok løsninger for raskt å kunne ta med seg alt av utstyr som gjør det mulig å bo, jobbe og utføre oppdrag ved midlertidige flybaser. Blant annet har de hatt behov for kunne ta med seg komplette verksteder for lakkering, hjulbytte og redningsutstyr ut til midlertidige baser.

Må kunne fraktes med C-130 Hercules
Under markeringen tirsdag, fikk Forsvarsbygg og Luftforsvarets representanter demonstrert hvordan disse bygningsmodulene fungerer. Et viktig prinsipp for modulene, er at de enkelt skal kunne pakkes opp og ned igjen. Det har også vært et absolutt krav at alle modulene skal være tilpasset høydemessig for å kunne fraktes med det militære transportflyet C-130 Hercules, tillegg til transport med bil eller båt.

Modul for tørking og pakking av bremseskjermer for F-35
Verkstedmodulene kan ekspanderes til begge sider og takhøyden heves, noe som gir en innvendig takhøyde på 2,44 meter. Modulen innehar ventilasjonssystem, varmepumpe, avfukter, luftavsug, trykkluft, vann og arbeidsstasjoner. Modulen som ble vist frem dekker behovet for tørking og pakking av bremseskjermer for F-35 og en egen avdeling for overflatebehandling.

En tørkemodul for bremseskjermer er tilknyttet verkstedmodulen via en sluse. Denne modulen har en kapasitet til å tørke inntil seks bremseskjermer på samme tid. Tørkemodulen har en «teleskopfunksjon» som gjør at den kan forhøyes fra en høyde på 2,4 meter til en høyde på 4,4 meter.

Ny teknologi med bærekraftige energipakker med selvforsynt energi
Bærekraft har vært et sentralt krav til de nye løsningene. Verkstedløsningen er selvforsynt med energi, gjennom en egen integrert energimodul med batteripakke og solcelleløsning på taket.

En separat energimodul også med solcelleløsning, skruekompressor og generator, sørger for økt kapasitet når det gjelder strøm og trykkluft til verkstedmodulene. Denne hybridløsningen er en kraftpakke som reduserer støy, og utslipp av karbondioksid (CO2) med mellom 70 og 90% i forhold til tradisjonelle løsninger.

Luftforsvaret får løst oppdragene sine på en enda bedre måte
– Vi har testet modulene i noen måneder nå. Dette komplimenterer våre muligheter for vedlikehold av kampflyene våre når vi deployerer til fremmede baser. Både for øvelser og med tanke på spredningskonseptet vårt, og ikke minst ved en eventuell krise. Vi kan få redusert deployeringstiden og redusert planleggingsbehov, dersom vi må operere fra andre steder enn våre hjemmebaser, forteller fungerende sjef for 132 luftving, oberstløytnant Tom Christiansen.

Kan få stor betydning for beredskap, alliert mottak og øvelser
Avdelingsdirektør i Forsvarsbygg Stig Nilsen, sier at innovasjonen representerer en stor milepæl for Forsvarsbygg.
– Vi er meget stolte og glade for at vi nå kan overlevere innovative løsninger som har så direkte og konkret betydning for den operative virksomheten til Luftforsvaret. Det er en stor milepæl for Forsvarsbygg å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige byggløsninger. Løsningene som er utviklet her er unike, og kan få stor betydning når det gjelder beredskap, alliert mottak og øvelser, sier Stig Nilsen.

– Dette er også et konsept som har stor overføringsverdi til andre typer beredskap og innsatsstyrker militært og sivilt, sier han videre.

– Svært takknemlige for tilliten som er vist oss

– Vi er svært takknemlige for den tilliten som er vist oss gjennom dette innovasjonspartnerskapet med Forsvarsbygg og Luftforsvaret. For Fosen Tools er det strategisk viktig å bidra til utviklingen av fleksible, mobile og bærekraftige bygg for deployering av Luftforsvarets F-35 kampfly, som en videreføring av våre etablerte produkter innenfor dette området. Partnerskapet har gitt oss en unik mulighet til å utvikle innovative løsninger som ikke bare vil styrke Luftforsvarets operasjoner, men også kunne være til nytte for andre segmenter i samfunnet, sier Arne Frode Pettersen, eier og forretningsutvikler i Fosen Tools.

Prosjektet er blitt gjennomført iht. både spesifikasjon, budsjett og tidsplan.
– Vi håper at våre nye produkter kan forme fremtidens deployeringssystemer, sier Pettersen.

Innovasjonen skal også ha nytteverdi for andre virksomheter
Selv om Luftforsvaret er hovedbruker for dette konkrete prosjektet, er det et ønske at løsningen med enkle justeringer også kan benyttes av andre virksomheter i det sivile samfunnet som blant annet beredskapsetatene og humanitære organisasjoner.

Bakgrunn

Hva er et innovasjonspartnerskap?
Innovasjonspartnerskap er en juridisk anskaffelsesprosedyre og en samarbeidsmodell som skal legge til rette for økt nytenkning og innovasjon. Oppdragsgiver (offentlig aktør) og privat næringsliv (leverandører) skal utvikle løsninger eller tjenester som ikke finnes i markedet fra før. Et mål for innovasjonspartnerskapet er at det kan gi muligheter for næringsvekst og eksportmuligheter til det internasjonale markedet.

Tilskudd fra Innovasjon Norge
Forsvarsbygg har fått innvilget et tilskudd på inntil 15 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å inngå ett eller flere innovasjonspartnerskap med leverandører der målsettingen er å utvikle fleksible, mobile og bærekraftige bygg.

Samarbeidspartnere
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling, Innovasjon Norge og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Kilde: Forsvarsbygg

I Norge har vi allmenn verneplikt. Alle norske statsborgere mellom 19 og 44 år som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har plikt til å gjennomføre førstegangstjenesten dersom de blir valgt ut til det.

Det er imidlertid en del som ikke fullfører tjenesten selv om de blir valgt ut. Hvis flest mulig skal fullføre, bør Forsvaret velge flest mulig av de ungdommene som ønsker tjeneste i utgangspunktet.

FORSVARET HAR ET SPESIELT ANSVAR
På forsvaret.no står det at Forsvaret skal rekruttere de best egnede personene fra hele befolkningen, men det står ikke hva Forsvaret legger i «best egnede». Det kan være de som i størst grad fullfører tjenesten, eller det kan være dem som gjennomfører tjenesten med best mulig kvalitet. Men det kan også være dem som har størst sannsynlighet for å velge en videre karriere i Forsvaret etter tjenesten.

Sannsynligvis er det en kombinasjon av mange ulike faktorer som avgjør hvem som er «best egnet». I forskningen vår har vi under søkt hvor mange av de som selekteres til førstegangs tjeneste, som faktisk fullfører den. Dessuten 44 har vi sett på hva som karakteriserer dem som fullfører, og hvem som velger videre karriere i Forsvaret.

Vi har studert årskullene født i 1992 og utover, som til sammen utgjør over 700 000 mennesker. Når en person selekteres til førstegangstjeneste, påvirker det både den enkeltes liv, samfunnsøkonomien og nasjonal sikkerhet. I Norge legger vi stor vekt på det siste: Forsvaret kan, og skal, velge de personene som i størst grad bidrar til å sikre Norge.

Men retten til å velge medfører også et spesielt ansvar. Forsvaret er en sentral aktør i forvaltningen av hvert eneste årskull unge mennesker i Norge. Vår forskning gjør Forsvaret bedre i stand til å ivareta dette ansvaret, fordi den framskaffer et kunnskaps grunnlag.

DE SOM ØNSKER TJENESTE I FORSVARET, FULLFØRER I STØRRE GRAD
Forsvarets sesjonsordning er todelt. Alle norske 17-åringer fyller først ut en egen erklæring der de får spørsmål om blant annet helse, fysisk form, sosiale egenskaper og ønske om å gjøre tjeneste. Det er omtrent 60 000 personer i hvert årskull, men noen er av medisinske årsaker ikke aktuelle for tjeneste.

Rundt 20 000 velges videre til sesjon. De fleste av disse velges basert på en vekting av de ulike svarene de har oppgitt på egen erklæringen, men de som har kritisk kompetanse eller viktig geografisk tilhørighet, tas som regel inn uansett.

Av alle dem som møter til sesjon, blir mellom 10 000 og 12 000 selektert til førstegangs tjenesten i dag, og rundt 8 000 fullfører den.

I datamaterialet vårt ser vi at personer som i utgangspunktet ønsker seg til Forsvaret når de fyller ut egenerklæringen som 17-åringer, i betydelig større grad møter opp til, og full fører, førstegangstjenesten enn de som ikke ønsker seg til Forsvaret. Omtrent 70 prosent i den første gruppa fullfører, mens omtrent 50 prosent i den andre gruppa fullfører. De som ønsker seg til Forsvaret velger også i større grad utdanning og en videre karriere i organisasjonen.

Det er både kostbart og tidkrevende å lære opp ungdommer i førstegangstjenesten. For å sikre god operativ evne og effektiv drift er det viktig at Forsvaret selekterer personer som har stor sannsynlighet for å fullføre. Når den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en betydelig opptrapping av antall årsverk i førstegangstjenesten, blir dette enda viktigere.

STORE FORDELER OG SMÅ ULEMPER
Forsvaret tar i dag hensyn til ungdommenes ønsker i seleksjonen, men faktorer som helse, sosiale egenskaper og fysisk form veier tyngre. I tillegg skal et visst antall kvinner selekteres. Forskningen vår viser at økt vekt legging av ønske om å gjennomføre tjeneste i Forsvaret i hovedsak har to konsekvenser for inntaket til sesjon:

• For det første vil flere blant dem som tas inn til sesjon, være i litt dårligere fysisk form på det tidspunktet de velges ut. Det er imidlertid snakk om små forskjeller.

• For det andre vil færre kvinner tas inn til sesjon, fordi færre kvinner ønsker seg til Forsvaret.

Men analysene våre viser at en betydelig større vektlegging av ønske om tjeneste kun reduserer kvinneandelen inn til sesjon med noen få prosentpoeng.

En noe lavere andel kvinner inn til sesjon betyr ikke nødvendigvis at andelen kvinner som velges til førstegangstjeneste til slutt, må bli lavere. Det vi imidlertid vet er at dagens praksis gjør at Forsvaret mister personer som har høyere sannsynlighet for å fullføre førstegangstjenesten og velge en videre karriere i organisasjonen. Dette skyldes at de ikke får muligheten til å komme til sesjon, eller ikke blir valgt ut fra sesjon til førstegangs tjeneste.

Hvordan bør ungdommers ønske om tjeneste i Forsvaret påvirke hvem som blir valgt ut til førstegangstjeneste?

Der Forsvaret har et valg mellom ulike per soner, vil det å velge de som ønsker seg til Forsvaret i utgangspunktet, bidra til at flere fullfører førstegangstjenesten. Det vil også bidra til at flere av de som fullfører, ønsker seg en videre karriere i Forsvaret.

Kilde: Viten/FFI.

Den danske regjeringen oppretter et nytt departement for samfunnssikkerhet og beredskap. Folketingsrepresentant og Venstre-politiker Torsten Schack Pedersen får jobben som minister for Ministerium for Samfundssikkerhed og Beredskab.

Det skriver den danske regjeringen i en pressemelding. 

Departementet får ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet, cybersikkerhet, digital informasjonssikkerhet, samt koordinerende ansvar for krisehåndtering og forsyningssikkerhet.

– Jeg ser frem til å fortsette arbeidet som Troels Lund Poulsen har satt i gang når det gjelder å prioritere beredskapsområdet, sier Pedersen i pressemeldingen.

Poulsen er Danmarks forsvarsminister. Han overlater nå en rekke ansvarsområder til sin nye ministerkollega, blant annet Kystredningstjenesten, direktoratet Beredskapsstyrelsen og oppgaver innen cybersikkerhet.

Justitsminesteriet gir fra seg Direktoratet for forsyningssikkerhet, koordinering av nasjonal krisehåndtering, rådgivning om forebygging av terror og spionasje, samt Alarmcentralerne, som svarer på telefoner til nødetatene.

Det ferske departementet vil også overta oppgaver fra departementene for miljø, næring og finans.

– Å gjøre Danmark bedre rustet til å håndtere store ulykker, ekstremvær og hybride trusler er en stor oppgave. Derfor er det helt riktig med et departement som er dedikert til nettopp den utfordringen, sier forsvarsminister Poulsen.

Kilde: Forsvarets Forum

Det opplyser Mehl til TV 2. Norge, Sverige og Danmark varsler styrket samarbeid mot de kriminelle gjengene.

På norsk side er ett av tiltakene at norsk og svensk politi får begynne å patruljere sammen, opplyser Mehl til TV-kanalen.

– Vi vil legge til rette for at politiet i større grad kan ha felles operasjoner og felles patruljering med svensk politi. Det er noe politiet har signalisert selv at de ønsker, sier Mehl.

Danskene har innført flere tiltak, blant annet skjerpet grensekontroll mot Sverige og innføring av to visitasjonssoner i København.

Tirsdag den 13. august kom nyheten om at Politidirektoratet har foreslått at norsk politi skal kunne samarbeide med svensk politi.

Forslaget ble lagt fram for Justis- og beredskapsdepartementet, og statssekretær Sigve Bolstad lovet da et snarlig svar fra departementet.

Kilde: Politiforum

Næringsdepartementet har gitt Andøya Spaceport lisens, noe som betyr grønt lys for oppskyting av raketter.

Ny romhavn på Andøya

Programmet under de fire dagene med foredrag og debatter på «huset» rommer bokstavelig talt «alt mellom himmel og jord»; som NATO, langtidsplaner, Svalbard, Ukraina, påvirkningsoperasjoner og romkappløpet.

Offiserer, politikere, forskere og andre fagpersoner deltar som foredragsholdere og debattanter.

OG: NTF er selvsagt også synlig i bybildet med stand på Sam Eydes plass sammen med Norges Kvinne- og familieforbund.

Arendalsuka 2024

 

NTFs arrangementer under Arendalsuka

Onsdag den 14. august kl. 14:30 – 16:00 – «Hva skjer over hodene på oss?» 

Satellittbaserte tjenester bidrar til betydelig effektivisering og bedre sikkerhet på mange områder, og en rekke grunnleggende funksjoner i samfunnet er helt avhengige av at disse fungerer som normalt.

Hendelser som følge av for eksempel kollisjoner, solstormer og trussel om nedskyting kan sette satellittene ut av drift. Hvor sårbare er vi, og hvilke følger vil det kunne få for vår hverdag i samfunnet?

Innledere:
Forskningsdirektør Trygve Sparr, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Avdelingsdirektør Arve Dimmen, Kystverket
Leder Atle Ommundsen , Forsvarets Romprogram
Førsteamanuensis Pål Gunnar Ellingsen, Universitetet i Tromsø (UiT)

Torsdag den 15. august kl. 12:00 – 13:30 – «Desinformasjon og påvirkningsoperasjoner»

Totalberedskapskommisjonen uttalte at befolkningens motstandsdyktighet er den mest grunnleggende faktoren i beredskapen. Det omhandler alt fra egenberedskap til motstandsdyktighet mot digitale trusler og desinformasjon.

Desinformasjonskampanjer og andre tilnærminger for å destabilisere samfunn er sentrale trekk ved bruk av sammensatte trusler der formålet er å skape splid og mistillit for å påvirke våre demokratiske verdier. Det øker betydningen av psykologisk motstandskraft i befolkningen. Hvordan skal vi få dette til?

Innledere:
Direktør Cecilie Daae, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) / medlem av Totalberedskapskommisjonen
Seniorforsker Paul M.H. Buvarp, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Direktør Nils Kalstad, NTNU Samfunnssikkerhet
Sjefredaktør Eivind Ljøstad, Fædrelandsvennen

Velkommen til to spennende møter!

Saken oppsummert:

• Norge gjenoppretter kornlagre over 20 år etter de ble avviklet.
• En avtale om lagring av de første 30 000 tonnene med korn blir signert tirsdag.
• Innen 2029 er planen å ha beredskapslagre for tre måneders forbruk av mathvete, det vil si 82 500 tonn korn.
• Staten skal eie kornet, mens kommersielle aktører skal lagre og ta vare på det.
• Pandemi, klimaendringer og krig i Europa gjør det nødvendig å bygge opp igjen kornlagrene.
• Totalberedskapskommisjonen anbefalte i fjor å opprette kornlager, og foreslo et kornlager på seks måneders forbruk.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Det skjer drøye 20 år etter at kornlagrene i Norge ble avviklet. Avtalen som blir signert tirsdag 2. juli, omfatter lagring av de første 30.000 tonnene med korn. Mot slutten av tiåret er planen at beredskapslagrene skal huse tre måneders forbruk av mathvete til bakerier, industri og husholdning. Det vil si 82.500 tonn med korn, ifølge regjeringen.

Viktig å styrke matberedskapen
Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) forteller at den sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret. Derfor er det viktig å styrke beredskapen, også matberedskapen, mener han. – Matvareberedskap er en viktig del av dette. Vi må være forberedt på at utenkelige ting kan skje. Og, i en slik situasjon vil vi trenge mat, sier Pollestad.

Lagre over hele landet
Det er staten som skal eie kornet, mens kommersielle aktører skal lagre og ta vare på det. For i år og neste år, er det fire aktører som har skrevet under kontrakten om at de skal lagre tonnevis av korn på vegne av landet. En av dem er Strand Unikorn på Hamar. De øvrige er Norgesmøllene AS, Fiskå Mølle AS og Lantmannen Cerealia AS. Kontraktene er på 25 år. Det vil gi forutsigbarhet både for staten og aktørene som skal stå for lagringen, mener regjeringen.

Til høsten skal det lyses ut nye kontrakter med oppstart i 2026, 2027, 2028 og 2029.

• Tre måneders forbruk er for lite, mener tidligere direktør i Norske Felleskjøp. Her kan du lese hvor mye korn han mener vi bør ha på lager.

Anbefaler seks måneders bruk
I fjor la Totalberedskapskommisjonen frem en rapport der de anbefalte regjeringen å opprette kornlager. Leder av kommisjonen, Harald Sunde, forteller at det i en beredskapssammenheng er det viktig å etablere lagre av råvarer og reservedeler for det vi trenger i en krisesituasjon. – Vi anbefalte at vi må etablere et lager av kornprodukter. Dette ble ytterligere understreket i vår, hvor vi også så at vi manglet såkorn på grunn av et uår året før, sier han. Han forteller videre at det er viktig å lokalisere hvor knapphet kan oppstå.
– For vi har et samfunn som er vant til å kunne kjøpe det vi trenger og vi har fått det akkurat i tide. Men, nå må vi endre vår tenkning til å være føre var.

I rapporten skrev kommisjonen at Landbruksdirektoratet i utgangspunktet anbefaler et kornlager på seks måneders forbruk.

Kilde: NRK

De ønsker å få dette pilotprosjektet om basisopplæring i samfunnssikkerhet og beredskap inn i stortingsmeldingen om totalberedskap.

– Vi tror at det å starte med ungdommen peker fremover. De vil kunne være en veldig viktig ressurs både for seg selv, for familien sin og lokalsamfunnet, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker.

Opplæringen skal gi elever innsikt i trusselbildet og lære dem å ta vare på seg selv.

– Hvordan tar man vare på seg selv, hva er det man trenger og hvilke forberedelser bør man gjøre, og har du en plan den dagen det blir viktig å kunne håndtere en krise, sier Aspaker.

De unge skal også lære om hva som egentlig truer samfunnsikkerheten i Norge. Aspaker viser til påvirkningsoperasjoner fra andre land og falske nyheter.

Planen er at elevene i Finnmark skal få lære om det nye temaet fra høsten 2025.

Kilde: NRK