Forfatter: Hilde Johansson

Ei rekkje personar og organisasjonar var til stades i Artilleriloftet på Akershus festning 9. april for å feire Norsk TotalforsvarsForum. Ukrainas ambassadør til Noreg, Gavrysh Oleksiy, var ein av hovudtalarane denne dagen. Han peika på at sikkerheit ikkje er ein luksus, men ein fundamental menneskerett:

– Eg er ikkje her i dag berre som ambassadør, men som representant for ein nasjon der sikkerheitsberedskapen stadig blir utfordra. Bodskapen min til dykk her i dag er: Eit sterkt forsvar er ikkje ein provokasjon til krig. Det er den einaste måten å hindre det på.

Historisk organisasjon

Det var Kronprinsesse Märtha som tidleg på 1950-talet reiste spørsmålet om hjelp og arbeidsoppgåver frå kvinner knyttet til Noregs beredskap. Det var så den dåverande statsministeren, Einar Gerhardsen, som gav Claudia Olsen, leiar i Norske Kvinners Nasjonalråd, og sosialminister Rakel Seweriin i oppdrag å greie ut moglegheitene for eit breiare og meir samordna beredskapsarbeid.

Resultatet vart stiftinga av organisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap (KFB), 9. april 1951.

Namnbyte til Norsk TotalforsvarsForum vart gjennomført i 2019, men føremålet er framleis det same: Å styrkje Noregs beredskap.

 

Ærespresident

Dronning Sonja er i dag ærespresident i Norsk TotalforsvarsForum, og Prinsesse Astrid, fru Ferner beskyttar for organisasjonen.

I boka «Kvinnens forsvarshistorie» frå 1990, utgjeven av KFB, skreiv Dronninga i føreordet: «Historien har lært oss at kvinnene og deres organisasjoner helhjertet har stilt opp for å verne om hjem og samfunn når landet er i krise. I en særstilling står de kvinner som under siste krig kjempet for Norges frihet.»

«Nytt fra K.F.B.» i 1958 viser den dåverande samlinga av viktige beredskapsorganisasjonar: Norges Lotteforbund, LOs kvinnenemnd, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Nasjonalråd, Norske Kvinners Sanitetsforening, Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen, Norges Bondekvinnelag, Norges Husmorforbund og Norges K.F.U.K.

Kilde: www.kongehuset.no

Les hele Infobrev nr. 4 2026

Senere endret KFB navn til Norsk TotalforsvarsForum (NTF). I dag – 9. april – markerer organisasjonen sitt 75-årsjubileum i Oslo. H.M. Dronningen vil i egenskap av NTFs ærespresident være til stede.

Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) ble stiftet 9. april 1951 etter initiativ av H.K.H. Kronprinsesse Märtha på bakgrunn av krigens erfaringer. Hun var opptatt av at kvinnene måtte bidra i arbeidet med beredskap og vernet om de tusen hjem og mente at det best kunne skje gjennom et samarbeid mellom de store kvinne- og beredskapsorganisasjonene.

Den viktigste oppgaven de første årene var å registrere og samordne frivillig kvinnelig arbeidskraft i kommunene for å styrke landets samlede beredskap med utgangspunkt i totalforsvarskonseptet.

I mai 1958 lanserer Kvinners Frivillige Beredskap «Nytt fra K.F.B.» og i den første utgaven av meldingen – som den benevnes – beskrives arbeidet med å registrere arbeidskraften slik:

«Ansvarsbevisste kvinner ønsker ikke at landet skal komme i en krig eller bli utsatt for en katastrofe for å kunne vise hva de duger til – men når vi ber kvinnene registrere seg til en beredskapstjeneste er det mange som svarer at de vil vente til det skjer noe.

Det var denne innstillingen som gjorde at vår avdøde Kronprinsesse – vår statsminister og de store kvinneorganisasjoner gikk inn for å samordne all beredskapstjeneste for kvinner.

Kronprinsesse Märtha var president for den Hovedkomitè som ble nedsatt 9. april 1951 hvor landets største kvinneorganisasjoner står tilsluttet. Komiteen med det krevende navn Kvinners Frivillige Beredskap.

K.F.B. registrerer kvinner til Forsvarsgrenene – Heimevernet – Helseberedskap – Sivilforsvaret – Jordbruket og Industrien.»

Siden stiftelsen for 75 år siden og frem til jubileumsåret har formålet vært det samme; å arbeide for å styrke Norges beredskap. 1. januar 2019 endret organisasjonen navn til Norsk TotalforsvarsForum (NTF) med følgende begrunnelse: «Vi har i dag fått et mer likestilt samfunn når
det gjelder utdannelse, arbeid og ansvar for både hjem og samfunn – og det er nå mange år siden Stortinget vedtok å innføre allmenn verneplikt. Det er som følge av denne utviklingen at organisasjonen endret til et kjønnsnøytralt navn.»

I anledning 75-årsjubileet inneholder denne utgaven naturlig nok noen glimt fra KFBs historie samt dagens organisasjon. Videre gir tre personer i kronikks form sine perspektiver innen deres spesifikke fagområder.

NTF 75 år

Utdelingen fant sted under NTFs årlige totalforsvarskonferanse, som i år ble gjennomført 16. mars og hadde samlet ca. 150 mennesker i Oslo Militære Samfund.

Sivil sektor og forsvarsrelatert sektor

I 2008 – da organisasjonen het Kvinners Frivillige Beredskap – innstiftet den en pris for å sette beredskap på dagsorden. I samfunnet vårt er det mange enkeltpersoner både innen forsvarsrelatert og sivil sektor, som uansett nivå gjør en stor innsats for å bedre beredskapen, og ved å dele ut beredskapsprisen ønsker NTF å kunne hedre disse personene.

En egen NTF-oppnevnt jury står bak prosessen med å kåre de to vinnerne. Prisen består av, foruten heder og ære, et grafisk blad formet av den tidligere Forsvarets Forum-redaktøren Pål Nordenborg, en lommelykt og blomster.

«Toget går nå»

Juryen har denne gang besluttet å gi prisen i sivil sektor til en person som gjennom sitt yrkesliv har vært opptatt av beredskap – og som i de senere år må sies å ha hatt et spesielt engasjement innenfor helsesektoren.

Ole Tobias Olsen har bakgrunn fra Forsvaret hvor han tok befalsutdanning og ble lagfører med tjeneste også Afghanistan. Deretter tok han en bachelor i sykepleie og senere en master i helseledelse.

Prismottakeren har utvist et stort engasjement i å styrke kommunens evne til å håndtere kriser, inkludert krigssituasjoner. Han har imidlertid fått erfare at det er vanskelig med planlegging i en kommune. Det finnes mange gode utredninger fra sentralt hold, men disse har så langt ikke blitt fulgt opp med finansiering. Vedkommende legger ikke skjul på at han er utålmodig i denne saken – «toget går nå!»

«Vi må imidlertid være forberedt på det verste for å kunne håndtere ulike hendelser, og disse forberedelsene gjør kommune nå», ifølge beredskapslederen. Han bygger kapasitet for å ta vare på innbyggerne i kommunen samtidig som han øver på krig. Å gjøre begge deler er uhyre krevende.

Brenner for reservistene

Generalsekretær Erik Gustavson i Norsk Reservistforbund har sin militære bakgrunn fra Luftforsvarets luftvernartilleri. Han har tjenestegjort operativt ved flystasjoner både i Nord- og i Sør-Norge og også innehatt undervisningsstillinger ved forskjellige skoler i Forsvaret samt stabstjeneste på forskjellige nivå.

Han avsluttet sin karriere som sjef for Forsvarsstaben i Oslo med grad av generalløytnant.

NTFs prisjury fremhever blant annet følgende om prismottakeren:

«Den internasjonale sikkerhetssituasjonen har blitt mer krevende og stiller økte krav til et godt sivilt-militært samarbeid. Juryen har latt seg imponere av det engasjementet mottakeren har utvist hva gjelder arbeidet med å videreutvikle og styrke totalforsvaret. Han har med sin kunnskap, innsikt og åpenhet søkt å bidra til et konstruktivt sivilmilitært samarbeid om totalforsvaret.»

«Vedkommende brenner for å styrke reservistenes rolle, synlighet og aksept i Forsvaret og samfunnet for øvrig. Blant annet gjennom «Employer Engagement» hvor det søkes støtte og forståelse fra sivile arbeidsgivere for reservistenes tjeneste i Forsvarets styrkestruktur. Den historiske intensjonsavtalen mellom Euronexct gruppen og Forsvaret ble signert på slutten av fjoråret. Der hadde kandidaten hatt en rolle som tilrettelegger.»

Norsk TotalforsvarsForum gratulerer Ole Tobias Olsen og Erik Gustavson!

NTFs beredskapspris 2025 forsvarsrelatert sektor.pdf
NTFs beredskapspris 2025 sivil sektor.pdf

Kunnskapen fra de tre tjenestene skal bidra til å øke befolkningens felles årvåkenhet, beredskap og forståelse.

Sammen med de tre respektive sjefene i EOS-tjenesten deltok også forsvarsminister Tore O. Sandvik og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen på
pressekonferansen.

Styrket motstandskraft

Hun poengterte at de fremlagte trusselvurderingene bidrar til at både offentlige og private virksomheter kan styrke egen motstandskraft og dermed styrke norske
sikkerhetsinteresser i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien, som regjeringen presenterte 8. mai i fjor.

Alle bør være forberedt

– Politikk må være kunnskapsbasert. Bedre kunnskap om truslene vi står overfor er viktig for å styrke Norges sikkerhet og få fram tiltak som reduserer risiko. Uten å være bekymret, bør alle være forberedt. Både befolkningen, næringslivet og offentlige virksomheter bør gjøre seg kjent med trussel- og risikovurderingene og utarbeide tilpassede risikoreduserende tiltak.– Både private og offentlige virksomheter må ha planer for hvordan de kan opprettholde sin virksomhet ved krise eller krig, og de fremlagte vurderingene kan være et hjelpemiddel, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Direkte trussel mot fred og sikkerhet

Forsvarsministeren trakk frem Russland som den største trusselen mot norsk og alliert sikkerhet.– Russlands angrep på Ukraina representerer en direkte trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Ukraina er avhengig av omfattende militær støtte i deres forsvarskamp mot Russland. Norge er en ledende bidragsyter til Ukraina politisk, militært og humanitært. Det er viktig at Norge fortsetter å støtte Ukraina slik at en fredsløsning kan skje på ukrainske premisser, sa han.

Betydelig etterretningstrussel

Politiets sikkerhetstjeneste understreker at etterretningstrusselen i Norge er betydelig og forventer at fremmede stater vil bruke sammensatte virkemidler. Dette inkluderer cyber- og påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder, omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket samt sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk.

Hvordan beskytte seg

Mot dette trusselbildet gir Nasjonal sikkerhetsmyndighet råd om hvordan myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner bør beskytte seg. Rapporten inneholder
derfor eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter kan iverksette for å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.

Norsk TotalforsvarsForum

I rollen som brobygger, kunnskapsbygger og vaktbikkje bidrar Norsk TotalforsvarsForum aktivt til å spre informasjon og bygge kunnskap for å gjøre
samfunnet – og ikke minst innbyggerne – oppmerksom på de trusler vi som nasjon må forholde oss til. Kort og godt bevisstgjøre og forebygge; for dette berører både deg og meg!

Trussel- og risikovurderingene kan lastes ned her:
https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus
https://www.pst.no/
https://nsm.no/aktuelt/risiko-2026

Les resten av artikkelen og hele Infobrev nr. 2/2026

Bakteppet er kjent: Det er ingen umiddelbar fare for krig i Norge. Likevel, Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Vi utsettes for kontinuerlige cyberangrep og de hemmelige tjenestene mener Norge kan utsettes for forsøk på sabotasje.

Det er derfor viktigere enn på lenge at hele samfunnet er forberedt på sikkerhetspolitiske kriser, og i verste fall krig.

Forsvaret og NATO skal forsvare Norges territorielle grenser, men de er helt avhengig av et velfungerende og motstandsdyktig sivilt samfunn for å lykkes. Hele Norge må bidra.

Totalforsvarsåret 2026

Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et totalforsvarsår. Totalforsvaret er summen av våre militære og sivile ressurser som samarbeider for å ivareta Norges sikkerhet i fred, krise og krig.

Det overordnede målet med totalforsvarsåret er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det er selvsagt et arbeid som ikke starter og stopper med kalenderåret 2026, men i 2026 skal vi sammen få til et skikkelig løft. Og det skal vi blant annet gjøre ved å stryke kompetanse, videreutvikle beredskapsplaner og øve.

Forsvaret har i år et krafttak på styrking av beredskapen. En viktig del av dette er å klargjøre hvilken sivil støtte som kreves for å løse Forsvarets oppgaver og hvordan vi best kan jobbe sammen med andre sektorer og næringslivet for å sikre et sterkt forsvar samtidig som kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes over tid.

Oppdaterte planer, og at vi øver sammen, gjør samfunnet bedre forberedt. For eksempel kan øvelser gi informasjon om svake punkter innen logistikk, helseberedskap og kommunikasjon. I tillegg er det også et poeng at øvelser kan virke avskrekkende for en eventuell fiende.

En rekke ulike øvelser

Øvelse Cold Response i mars involverer om lag 25 000 soldater fra flere nasjoner. Da vil vi teste sivil-militært samarbeid i nord. Blant annet skal vi øve mottak av soldater,og evakuering og behandling av skadde fra Finland til Narvik, hvor Narvik Havn er en sentral aktør.

I andre halvår av 2026 skal kommunene øve på sin rolle i krig. Det kan for eksempel være helseberedskap, evakuering eller alliert mottak. Øvelsene vil være tilpasset de ulike regionene, og tar utgangspunkt i scenariofortellinger som DSB lager i samarbeid med statsforvalterne. Målet er at alle kommunene i Norge skal gjennomføre minst en øvelse i løpet av høsten.

Under Egenberedskapsuka, som alltid er i oktober, vil også kommunene spille en helt sentral rolle. Da er nemlig temaet kriseinformasjon til befolkningen hvis elektronisk kommunikasjon ikke virker. Kommunene må kunne informere innbyggerne i kriser, og folk må vite hvordan de får tak i informasjon.

Kommunenes rolle i krig

Hvis du jobber i kommuneadministrasjonen og synes disse øvelsene og forventningene til kommunen din er litt overveldende eller uklare.

Da skal du vite at DSB i juni kommer med en veileder som skal klargjøre kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ansvar i krig. Målet med veilederen er at kommunene skal få de svarene de trenger for å bygge hensiktsmessig beredskap for sin kommune, også for det øverste krisespekteret. Denne veilederen kommer altså samtidig som DSB publiserer regionalt tilpassede øvelser som kommunene kan benytte seg av. Veilederen skal være et praktisk verktøy, ikke et teoretisk dokument.

Hvis du fortsatt ikke er betrygget på at en veileder løser alt: Husk at kommunenes aller viktigste oppgave i sikkerhetspolitisk krise eller krig er å gjøre det samme som i fredstid. Nemlig å ivareta innbyggernes trygghet. Det gjøres blant annet ved å yte de kritiske tjenestene kommunenes innbyggere trenger i hverdagen.

I Norge har vi heldigvis også et sterkt sivilsamfunn, næringsliv og mange gode krefter som gjerne vil bidra til å styrke den lokale beredskapen.

Sammen er vi forberedt!

Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB
Ingrid Gjerde, generalløytnant, sjef for Forsvarsstaben

(Kronikken er publisert i Kommunal Rapport 13. januar 2026)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har som overordnet mål satt «å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitisk krise og krig». Her skal alle med: Befolkningen, frivillige, næringsliv, stat og kommuner.

I sine nyttårstaler nevner både Hans Majestet Kongen og statsminister Jonas Gahr Støre den urolige tiden vi lever i og at vi må være forberedt på at også Norge kan rammes av krig.

Dette er sterke ord, og det understreker viktigheten av å tenke totalforsvar og at vi alle er en del av den norske beredskapen.

Når DSB har som hovedmål å styrke Norges beredskapsevne, så innebærer dette flere ting. Her har vi blant annet det å styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner, styrke den sivile evnen til å understøtte Forsvaret, styrke evnen til å beskytte befolkningen i krig og ikke minst styrke motstandsdyktigheten i befolkningen.

For å kunne oppnå disse målene, må alle være med. Vi må være bevisste på at alle har en rolle i totalforsvaret. Dette omfatter den enkelte av oss og vår evne til å opprettholde en egenberedskap som styrker samfunnet. Det går på bruk av frivilligheten og deres rolle som en del av det store totalberedskapsbildet, og vi må ikke glemme næringslivets rolle og hva de kan bidra med. Dette er fremhevet i flere utredninger og meldinger.

I totalforsvarssammenheng hører vi ofte at Forsvaret skal bidra til å trygge samfunnet og bistå det sivile. Men også den sivile delen av samfunnet, industri og næring, har mye de kan bidra og støtte Forsvaret med. Produksjon, omlegging av kapasiteter og understøttelse med utstyr, blant annet fra entreprenører, som kan hjelpe med anleggs- og ingeniørarbeid, for å nevne noe.

Krigen i Ukraina viser med tydelighet at hele samfunnet rammes. Samfunnskritisk infrastruktur blir strategiske mål og viktigheten av motstandsdyktighet kommer tydelig til syne.

Om krigen kommer er det hele nasjonen som må bidra. Det militære, altså Forsvaret, har sine oppgaver. Det sivile samfunn har sine. Dersom vi blir part i en internasjonal væpnet konflikt, har Norge en særlig plikt til å beskytte sivilbefolkningen. Norge har derfor rett til å organisere og planlegge et sivilt forsvar og sivile beskyttelsestiltak. Dette er hva totalforsvarsåret 2026 har fokus på, og dette er hvorfor alle skal med!

Godt totalforsvarsår 2026!

Du kan laste ned årets første utgave av infobrevet her: Infobrev nr. 1 2026

Heimevernet viser i praksis en viktig del av Norsk TotalforsvarsForums oppgaver og blir derfor i mange sammenhenger fremhevet av oss. Heimevernets historiske opphav, som etterfølgeren av den militære motstandsbevegelsen under krigen (Milorg), er vel kjent. Utviklingen og bruken av HV er imidlertid ikke alltid like klar for alle. NTF synes derfor det er viktig å sette fokus på deres roller og oppgaver og hvem disse ca. 40 500 uniformerte kvinner og menn egentlig er.

Resten av artikkelen og hele magasinet om Heimevernet kan lastes ned her: Heimevernet 2025

Hun har studert hvordan norske husholdninger forbereder seg på og håndterer kriser gjennom å bruke sine sosiale ressurser.

Stor vilje lokalt

Konklusjonen er entydig: det er stor vilje til å hjelpe hverandre under kriser med alt fra å dele materiell beredskap som strømaggregater til å dele kunnskap og informasjon mellom venner, familie og slekt, i nabolag, boligblokker og i hele lokalsamfunn. Beredskap er derfor mye mer enn å ha hermetikk og vann, for det handler også om å være del av sosiale nettverk.

Nina Heidenstrøms motivasjon for å forske på husholdningenes beredskap var nettopp at egenberedskap så å si var entydig med beredskapslager, til tross for at mye tidligere forskning hadde vist hvor viktige de sosiale nettverkene og relasjonene våre var under store kriser og katastrofer.

Husholdning versus enkeltmenneske

Forskningsprofessoren poengterer at det enkelte individs rolle i form av «Du er en del av Norges beredskap», bør erstattes av det mer kollektive «Din husholdning er en del av Norges beredskap.»

Hvorfor? – Mange av de ressursene som er viktige for å være forberedt finnes ikke nødvendigvis hos det enkelte menneske alene, men i de fellesskapene som individet deltar i og som dermed bærer ressursene. Husholdningen er en slik type sosialt fellesskap og en materiell institusjon i form av eksempelvis huset, vedovnen og lageret med mat og andre nødvendigheter.

Sosiale nettverk

– Forskningen vår har pekt på at de innbyggerne som så på seg selv som godt forberedt var også villige til å hjelpe andre, understreker Nina Heidenstrøm og forteller hvordan sosiale nettverk under kriser fungerer på flere måter:

– Derfra kan vi hente kunnskap om hva vi skal gjøre når en krise oppstår, men også hente materielle ressurser. Sist, men ikke minst kan vi jo selv hjelpe personer i våre nettverk.

– Med flere kontaktpunkter har vi altså større sjanse for å skaffe det vi trenger i en krisesituasjon. Gode sosiale nettverk betyr dermed mye for god beredskap, understreker Heidenstrøm og synes at 2024-ordet beredskapsvenn i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er bra.

– Jeg er en stor tilhenger av styrkede sosiale relasjoner mennesker imellom!

Koronakrisen illustrerte ifølge henne godt hvor viktig det er med sosiale nettverk, når det «drar seg til» i samfunnet og sosiale møteplasser stenges og enkeltmennesker isoleres.

– Beredskap for å håndtere kriser handler derfor om noe langt mer enn det vi har lagret hjemme, fremhever Nina Heidenstrøm.

Av: redaktør Ola K. Christensen

– Vi skal ikke undervurdere den enkelte innbyggers erfaringsbaserte kompetanse; altså hverdagskunnskapen om eksempelvis vær og vind, rasfare eller flomfare. Denne lokale kunnskapen kan bidra til å finne gode nødløsninger. Beredskap er noe langt mer enn bare èn bestemt type kunnskap.

Les alle artikler i Infobrev nr. 11/2025