Forfatter: Hilde Johansson

Økende militære trusler fra øst og ustabilitet i verdenshandelen har gjort forsyningssikkerhet og infrastruktur til avgjørende spørsmål for Norges trygghet.

Samtidig er Narvik havn en av Natos viktigste transportårer – og en av få reelle korridorer for forsterkninger til nordområdene i en krisesituasjon. Situasjonen krever handling – nå.

Med Sveriges og Finlands Nato-medlemskap har behovet for sikker og effektiv transport i nordområdene økt betydelig. Og det har gjort transportårene fra Narviks isfrie havn til blant Europas viktigste og mest kritiske.

Her må forsterkninger kunne rulle inn raskt for å avskrekke og forsvare oss. Rundt 80-85 prosent av Natos forsterkninger til nordområdene vil komme sjøveien, med Narvik som et sentralt mottakspunkt. Derfra må transporten videre på bane og vei – raskt.

Problemet? Det er ikke plass.

Malmtransporten på Ofotbanen har alene økt med 30 prosent de siste ti årene. Eksporten av varer fra Nord-Norge har tredoblet seg i samme periode. Lenge har kapasiteten blitt økt ved å kjøre tyngre og lengre tog – men det går ikke lenger.

Samtidig er Narvik havn for liten til å håndtere økningen i sivil og militær trafikk, og europaveien gjennom sentrum er en flaskehals som skaper kaos for både folk og gods.

Det kan lamme både Norge og Nato. Hovedveien for Natos forsterkninger inn i nordområdene går via Narvik. Hvis infrastrukturen svikter i en skarp situasjon, stopper styrkene opp. Utstyr og soldater kommer ikke frem i tide, og Norge går fra å være en viktig strategisk alliert til å bli en sikkerhetsrisiko. Det kan vi ikke tillate.

Norges akilleshæl i totalberedskapen

For ett år siden ble Nasjonal Transportplan (NTP 2025-2036) vedtatt i Stortinget. Dobbeltspor på Ofotbanen og europaveien gjennom Narvik by ble ikke tatt med, men det ble lagt opp til bygging av tre nye krysningsspor på Ofotbanen. Siden da har verdenssituasjonen endret seg dramatisk. Det som hastet i fjor, er nå akutt. Det må gjøres mer.

Stortinget behandler nå totalberedskapsmeldingen, som handler om hvordan Norge skal sikre kritisk infrastruktur og håndtere kriser. En strategisk transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland er sentralt i planen.

I mai skal regjeringen i revidert nasjonalbudsjett si hvordan Stortingets vedtak om NTP skal følges opp. Samtidig diskuteres det om Forsvaret må styrkes ytterligere – raskere og mer enn planlagt.

Men vi kan ikke diskutere forsvar, beredskap og trygg transportkapasitet uten å løse flaskehalsene i Narvik. De utgjør en direkte trussel mot Norges evne til å levere i en krise.

Narvik må sikres

NRKs serie Katastrofe viser hva som skjer når vi ikke er forberedt. Når advarsler blir ignorert. Når svakheter avsløres først når det er for sent.

Men det som skjer i Narvik er ikke fiksjon, det er virkeligheten. Flere avsporinger de siste årene har vist hvor sårbar infrastrukturen i nord er.

Forsvaret har selv advart: I en krigssituasjon ville slike avsporinger vært katastrofale for Nato. De nordiske forsvarssjefene har allerede pekt ut Narvik og Ofotfjorden som en av Natos viktigste havner for forsterkninger til Norden. Hver eneste forsinkelse i transporten svekker forsvarsevnen.

Norge har en klar forpliktelse i Nato: Vi skal kunne ta imot, forflytte og understøtte allierte styrker i en krisesituasjon – en kjerneoppgave i Natos forsvarskonsept. 

Men uten moderne infrastruktur er disse forpliktelsene verdiløse. En Nato-allianse uten reell evne til å flytte styrker raskt i nord er ikke en garanti for sikkerhet – det er en sikkerhetsrisiko.

Til forskjell fra NRKs TV-serie er ikke denne katastrofen i manus, og vi kan endre utfallet før den blir virkelighet.

Tre grep som ikke kan vente

Narvik er en flaskehals som kan kvele både eksport, forsyningssikkerhet og forsvarsevne. For å løse problemet må tre tiltak på plass:

• Dobbeltspor på Ofotbanen. Norges viktigste jernbanestrekning for folk, sjømat, forsyninger og forsvar må oppgraderes. En halvferdig bane duger ikke.
• Havna må bygges ut. Den må tåle veksten i både sivile varer og militært materiell.
• Europaveien må ut av sentrum. Tungtrafikken kveler byen og skaper kaos. En tunnel er eneste løsning for trygg og effektiv transport – både for folk, næringsliv og forsvar. Og det beste? Massene fra tunnelen kan brukes til å utvide havna og gi mer plass til eksport, forsvar og forsyninger.

Dette handler ikke om Narvik, men om Norges evne til å levere i en krise. Både for næringslivet, for alliert beredskap og for vår egen trygghet. Vi kan ikke vente til neste transportplan.

Politikerne må ta grep nå – den største, og kanskje farligste, flaskehalsen i Norge må bort.

Innlegget er signert:

Ledende kapasiteter vil svare ut spørsmål – se NTF Program 28 Apr

Konferansen finner sted tirsdag den 29.april kl. 09:00-15:00 i Elias Blix (A13)
på Nord universitetet Bodø

Den er gratis, men bindende påmelding.

Ev spørsmål kan rettes til NTFs fylkesrepresentant i Nordland Geir Kolstad,
997 02 091 / geirkolstad@gmail.com

Beredskapsaktører, offentlige virksomheter, næringsliv og befolkningen har i stor grad innrettet sitt virke med varig fred for øye.

Imidlertid må vi som nasjon og innbyggere forberede oss – både praktisk og mentalt – på alle type situasjoner; også væpnet konflikt og i verste fall krig. Det har særlig to fremlagte stortingsmeldinger om henholdsvis forsvarssektoren og totalberedskapen påpekt.

9. april er en dag for nettopp å tenke gjennom hva som rammet oss i 1940 og resulterte i fem års okkupasjon under et ideologisk forkvaklet tyranni. «Aldri mer 9. april» er dessverre ikke mindre aktuelt med en blodig krig i Europa, der Russland har invadert sin nabo Ukraina.

Norsk TotalforsvarsForum (NTF) markerer sitt 75-årsjubileum neste år, og som organisasjon jobber vi aktivt for trygge og robuste samfunn i en tid preget av et svært sammensatt trussel- og risikobilde; noe som aktualiserer NTFs virksomhet i rollen som brobygger, «vaktbikkje» og kunnskapsformidler.

Kommunene er selve fundamentet i folks tilværelse hvor alt kan skje! 10. januar i år presenterte den daværende AP-/SP-regjeringen sin totalberedskapsmelding. Der understreker den at kommunene må være forberedt på å håndtere hendelser som spenner fra det helt lokale med et begrenset omfang til krig i
ytterste konsekvens.

Med andre ord må «kommune-Norge» være best mulig forberedt på å beskytte sine innbyggere for ulike type hendelser i hele krisespekteret. Derfor foreslår regjeringen gjennom totalberedskapsmeldingen blant annet å stille krav til at alle kommuner skal ha eller være tilknyttet et beredskapsråd.

Kommunale beredskapsråd er av stor betydning for kommunenes samordnings- og pådriverrolle innenfor arbeidet med sikkerhet og beredskap og en viktig arena for gjensidig informasjonsutveksling, drøfting og koordinering av beredskapsarbeidet i kommunen. Rådene er også vesentlige for deling av situasjonsforståelse på lokalt nivå.

Etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt legger grunnlaget for en effektiv kommunal beredskapsledelse og samordning av forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering.

Norsk TotalforsvarsForum (NTF) er glad for at totalberedskapsmeldingen skisserer denne strukturen, og årsmøtet håper på en tidsriktig gjennomføring.

Norsk TotalforsvarsForum ber derfor myndighetene sørge for at kommunale beredskapsråd blir etablert snarest mulig over hele landet, og at innbyggerne aktivt blir motivert til å ivareta sin egen motstandskraft – blant annet gjennom egenberedskap – for trygge og robuste samfunn. Nå er det alvor!

Last ned resolusjonen her:  Resolusjon fra NTFs årsmøte 2025

Russlands grusomme krigføring mot Ukraina er inne i sitt fjerde år. Krigen på Gaza har blusset opp igjen, titusener av sivile har mistet livet. Stormaktrivaliseringen tiltar og kampen om kontroll over strategiske ressurser som energi og mineraler skaper spenninger i verden.

Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen er samstemte og underbygger budskapet Forsvarsjefen har gitt i sitt fagmilitære råd; det strammer seg til og vi må forberede oss. Et enstemmig storting vedtok sommeren 2024 en langtidsplan som tar sikte på å bygge opp Forsvaret betydelig i årene fremover. Det foregår parallelt et arbeid for å bygge opp den sivile beredskapen, og det er ventet at Stortinget ferdigbehandler Totalberedskapsmeldingen før sommeren.

I arbeidet for å bygge opp forsvar og beredskap, er det sivilmilitære samarbeidet avgjørende. Etter frigjøringen i 1945 var det viktig å kanalisere forsvarsviljen fra både den sivile motstandsbevegelsen inn i organiserte strukturer, og dette førte til opprettelsen av Heimevernet og Landsrådet for Heimevernet. Faktisk ble det sivile Landsrådet for Heimevernet opprettet allerede i 1945, året før selve Heimevernet ble etablert. Dette var den gang helt naturlig, fordi en under okkupasjonen og krigen hadde erfart hvor viktig det var å ha en sterk sivil og frivillig beredskap for å understøtte de militære styrkene. Landsrådet for Heimevernet består blant annet av representanter for store landsomfattende frivillige organisasjoner.

Organisasjonene som er representert i Landsrådet, næringslivet og frivillige organisasjoner har store ressurser, kapasiteter og motivasjon til å bidra i alle typer kriser. Det så vi da raset gikk i Gjerdrum, vi så det da pandemien rammet oss og under ekstremværet «Hans» i 2023.

Heimevernet er til stede over hele landet. Heimevernet øker nå i antall soldater for første gang siden den kalde krigen. Mange av soldatene som tjenestegjør i Heimevernet er veteraner med erfaring fra utenlandsoperasjoner der det norske forsvaret har deltatt sammen med allierte. Siden 2022 har heimevernssoldater trent opp ukrainske soldater i Norge og Storbritannia, et arbeid som gir gjensidig erfaringsdeling. Veteranene bidrar sterkt til at Heimevernet er en moderne og slagkraftig styrke som i tillegg har stor nytte av sin lokalkunnskap.

Når det nå strammer seg til i verden, er det viktig å være forberedt. Øvelse og trening er avgjørende for å være forberedt. Derfor er de årlige Heimvernsøvelsene så viktige og høyt prioritert. Landsrådet og Heimevernet jobber begge for å sikre soldatene effektive våpen, ammunisjon og moderne utstyr.

Heimevernet skal sammen med resten av Forsvaret og våre allierte bidra til å forsvare norsk suverenitet. Men, det er ikke bare de militære som skal forsvare landet vårt – det er hele Norge som skal forsvare Norge. Dette kaller vi totalforsvaret og det er fundert på vår vilje til å forsvare våre verdier, vår frihet og vårt demokrati.

La oss markere den 9 april – for å minne oss på at det som var utenkelige kan skje igjen. For å bruke Sønsteby sine ord fra filmen Nr. 24: «vi merket at det strammet seg til rundt oss». Derfor må vi være forberedt. Gode forberedelser virker både avskrekkende og beroligende, og reduserer faren for krig og konflikt.

Skrevet av Are Tomasgård (LO), Jon Kristiansen (NHO) hhv. leder og nestleder i Landsrådet for Heimevernet, samt sjef HV, Frode Ommundsen

I 2008 vedtok NTF å innstifte en pris for å sette beredskap på dagsorden. I samfunnet vårt er det mange enkeltpersoner både innen forsvarsrelatert og sivil sektor, som uansett nivå gjør en stor innsats for å bedre beredskapen, og ved å dele ut beredskapsprisen ønsker NTF å kunne hedre disse personene. En egen NTF-oppnevnt jury står bak prosessen med å kåre de to vinnerne.

Prisen består av, foruten heder og ære, et grafisk blad formet av den tidligere Forsvarets Forum-redaktøren Pål Nordenborg, en lommelykt og blomster.

Resten av artikkelen om beredskapsprisen og andre artikler om totalforsvaret kan du lese ved å laste ned infobrev nr. 3 2025.

Infobrev nr. 3 2025

Mange fikk dermed ikke vært fysisk til stede, men her er opptak fra konferansen: Totalforsvarskonferansen 2025

 

Bjørn Ivar Kruke
Professor i samfunnssikkerhet, Universitetet i Stavanger

Mariann Svanes
Distriktssjef, Rogaland sivilforsvarsdistrikt

Hva er så utfordringene? Utfordringene som ligger foran oss, om det er klimarelaterte hendelser, pandemier, sammensatte/hybride trusler eller, i verste fall, åpen krig, medfører at vi som samfunn må samarbeider tettere, dele mer informasjon og øve mer sammen. At vi får bedre totalberedskap – og bedre håndteringsevne.

«Har du en beredskapsvenn,
og er du en beredskapsvenn?

Hvem er samfunnets samlede ressurser? Det er nærliggende å tenke på politi, brann og helse, Sivilforsvaret, Forsvaret, men også de frivillige organisasjonene, Industrivernet, næringslivet, ansvarlige for samfunnskritiske infrastrukturer, Tolletaten, skolene og andre offentlige institusjoner mm. Men sivilbefolkningen, som vi alle er en del av, utgjør den største beredskapsressursen i samfunnet. En forberedt befolkning er en motstandsdyktig befolkning.

Derfor peker også Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) på en motstandsdyktig og utholdende befolkning som en av sine hovedanbefalinger.

Beskyttelse av seg selv og andre

Sivilforsvarets primære oppgave er å beskytte sivilbefolkningen i krig, gjennom de sivile beskyttelsestiltakene varsling, krigsutflytting og tilfluktsrom. I fredstid er Sivilforsvaret statens viktigste sivile forsterkningsressurs for nød- og beredskapsaktørene og støtter blant annet politi, brannvesen og medisinsk personell ved større ulykker og naturkatastrofer. Behovet for Sivilforsvaret er økende, derfor foreslår regjeringen i Totalberedskapsmeldingen å øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12000 i fredstid. I krig vil behovet være betydelig større.

Men, vi er avhengig av at befolkingen også tar ansvar og bidrar med sine ressurser, spesielt i den innledende fasen, men også utover i en lengre krise.

Storsamfunnet stiller krav til at befolkningen hjelper hverandre. Straffelovens § 287, forsømmelse av hjelpeplikt, peker på vårt ansvar for å hjelpe andre i fare i situasjoner hvor vi selv ikke er utsatt for særlig fare eller oppofrelse. Denne plikten til å hjelpe hverandre kommer særlig til anvendelse i akutte situasjoner som trafikkulykker, hjertestans, drukning, etc. I slike situasjoner er befolkningen faktisk de som er der når det skjer, eller de som først kommer den trengende til unnsetning.

Hva gjør jeg når krisen treffer?

Men, storsamfunnets forventninger til befolkningen stanser ikke der. DSB har publisert en folder om egenberedskap – om hvordan du kan bidra til Norges beredskap. Utfordringen er gitt – lag ditt eget beredskapslager! Våg også å tenke på hvordan du og de rundt deg vil stå i en krise. Få opp den mentale beredskapen for hva som kan skje, og lag en plan for hvordan dere da vil håndtere hendelsen. Tenk gjennom dette neste gang når nødvarsel og Sivilforsvarets sirener testes; hva ville jeg gjort om det var en reell situasjon? Hvem skulle jeg varsle, hvor skulle jeg gå, og hvordan få varslet mine nærmeste om mobilnettet var nede?

Egenberedskap handler om mentale forberedelser, men selvsagt også om å kunne håndtere praktiske utfordringer i en krise. Derfor er det viktig å ha kunnskap om hvordan man for eksempel oppbevarer mat om strømmen går, hvordan utføre grunnleggende førstehjelp om du ikke har hjelperessurser i nærheten og hvordan identifisere om informasjonen du får er korrekt eller ikke. Sivilforsvaret har tidligere vært ute og snakket med ungdomsskoleelever om egenberedskapsrådene. Dette året planlegges en ny besøksrunde, sammen med aktører fra de ulike beredskapsetatene, hvor det vil være en mer praktisk tilnærming, med opplæring i nyttige ferdigheter for å kunne ta vare på seg og sine i en krise. Dette er tiltak som også gjennomføres i andre land.

Alle må gjøre mer

Så hva kan du gjøre? ­­Ta en liten hverdagsøvelse; på skolen, i barnehagen, på jobb og hjemme. Ikke for å skremme, men for å være forberedt. For det å være forberedt gir trygghet, og når vi står sammen i å være forberedt, så bygger vi tillit til hverandre og til samfunnet.

Har du en beredskapsvenn og er du en beredskapsvenn? Sikkerhverdag.no er en side organisert av DSB som blant annet råder oss til å finne en beredskapsvenn. Dette konsepter er så kult at ordet «beredskapsvenn» faktisk ble kåret av Språkrådet til årets ord i 2024. Oppfordringen er gitt.

Tilbake til Totalberedskapsmeldingen og utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Sikkerhet og beredskap er noe vi alle må ta ansvar for og bidra til. Og er vi forberedt på mindre kriser, så har vi et godt utgangspunkt også for de mer alvorlige hendelsene, og i ytterste konsekvens krig. Beredskap er et felles ansvar, men alle må gjøre mer!

Her er link til Infobrev 02/2025

– Hva har du lært av å være på TikTok?

Det var et spørsmålene som til kom Fremskrittpartiets Ungdom (Fpu), Simen Velle, under en samtale med Sølve Kuraas Karlsen, leder Tenk Faktisk.no og Katarina Moneta, journalist i NRKs Ung-redaksjon.

– Ikke mye. Jeg har blitt mer og mer skeptisk til sosiale medier, sa Velle, og oppfordret folk til å bruke sikkerhetsrådene til Nasjonal sikkerhetsmyndighet

– Men jeg mener vi må være der ungdom er. De er ikke på nettaviser som VG og Aftenposten, de er på TikTok. Skal vi drive påvirkningsarbeid opp mot den oppvoksende generasjon, må vi være på de plattformene ungdom er, sa Velle.

 

Snakk rundt bordet

Han oppfordret til å snakke om ting barna ser på digitale flater rundt middagsbordet.

– Jeg er vant med å sitte og prate om ulike temaer da jeg vokste opp og spiste middag. Benytt denne arenaen, oppfordret Velle.

– Redaktørstyrte medier er viktige, men norske medier snakker ofte med én stemme. Jesus er tilbake, skrev alle mediene da Jens Stoltenberg kom tilbake (som finansminister, jour.anm.). Redaktørstyrte medier er vårt store forsvar mot det bolverket verden er i dag, sa Velle.

Kilde: NSO

Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet. Det konkluderer Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med i Forsvarsanalysen.

Det er instituttets årlige rapport over status i forsvarssektoren. Siden 2021 har analysens formål vært å gi råd til forsvarsledelsen om den strategiske utviklingen av sektoren.

I år preges analysen av det den sikkerhetspolitiske situasjonen, utsiktene rundt Russland, og langtidsplanen.

FFI har gitt forsvarsledelsen tre råd for fremtiden:

• Forsvaret bør forvalte handlefriheten
• Forsvaret bør kunne møte omfattende angrep
• Forsvaret bør ivareta klima og miljø

Utfordringer med langtidsplanen

Mye nytt og mange store investeringer er planlagt rundt langtidsplanen, men allerede kan budsjettrammen på 611 milliarder ekstra i forsvarsbudsjettene være for lite. Kostnadene har nemlig skutt i været.

Forskerne har kommet frem til at det mangler 78 milliarder kroner for få den maksimale realiseringen av langtidsplanen.

– Det betyr også at man er nødt til å prioritere, fordi det er for lite penger til å realisere den maksimale versjonen av langtidsplan, sier hovedforfatter av analysen og forskningsdirektør i FFI Espen Skjelland.

De har ikke laget et forslag på hva som må kuttes, men et mulig grep kan være å redusere antallet nye standardiserte fartøy fra de 28 som planlagt per i dag.

Samtidig understreker Skjelland at innholdet i langtidsplanen uansett kommer til å bli justert etter hvert.

Likevel er FFI klar på at Forsvaret bør sette opp en liste med konkrete prioriteringer som ikke kan vike.

– Vi har noen grove prioritering på kort sikt, som er å få Forsvaret vi har i dag til å virke. Prioritet nummer to er å skaffe de kapasitetene som dagens struktur mangler, det kritiske som går på langtrekkende presisjonsild fra bakken, anti-undervannskapasitet og luftvern. Siste prioriteten er å øke volumet i Forsvaret.

I analysen presenterer forskerne fire utfordringer med langtidsplanen:

• Det økonomiske handlingsrommet er for lavt til å gjennomføre alt i langtidsplanen
• Gjennomføringsevnen innenfor materiellinvesteringer er for lav.
• Det blir utfordrende å få tak i nok personell med lang militær kompetanse.
• Forsvarssektorens klimautslipp vil øke dersom ikke flere grep tas.

Styrke distrikter

Den viktigste forutsetningen med å lykkes med langtidsplanen er ha nok og kompetent personell, sies det ofte.

Selv om forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig har kommet med en mer oppløftende oppdatering over personellmangelen, trengs det mange offiserer i fremtiden.

FFI foreslår at noe av spesialistbefalet kan konverteres til offiserer, samtidig som det kombineres med økte utdanningskvoter, rekruttering av tidligere offiserer og at flere fortsetter utover aldersgrensen.

I tillegg bør insentivene knyttet til pendling og flytting styrkes for at Forsvaret kan kunne vokse på mindre steder i distriktene.

– Det trengs en god del flere militære ansatte som skal jobbe i blant annet i utkantskommuner. Markedet for forsvarsindustrien og arbeidsmarkedet er presset. Så det er jo en stor risiko for at man ikke får det til. Derfor er det viktig å være bevisst på det, og bygge insentiver for personell og gjøre det er attraktivt å jobbe i utkantskommuner, sier Skjelland.

Russisk uforutsigbarhet

FFI er også klare på at Norge er nødt til å være forberedt på å møte alle slags trusler som måtte komme fra Russland. Trolig vil naboen i øst tåle krig og opprustning i flere år til.

Det innebærer å være klare for en høyintensiv strid mot russiske styrker i nord.

– Forsvaret har ikke kunnet møte et omfattende angrep og hatt kapasitetene til det på mange tiår. Det er en omfattende utfordring, sier Skjelland.

Derfor må det utformes ambisjonsnivåer og konsepter som tar utgangspunkt i et endret Norden, med Sverige og Finland i Nato. Selv om Russland er svekket militært og store deler av ressursene brukes i Ukraina, er det usikkert hvordan fremtidens russiske militære evne vil se ut.

Planleggingen må derfor skje sammen med Sverige og Finland i rammen av Nato. FFI mener likevel at forsvarsplanleggingen det er lagt opp til ikke er nok.

– Vi legger en god del vekt på at vi må utnytte de mulighetene som ligger i samarbeid mellom Sverige og Finland, sier Skjelland.

Klimasatsing

Skal Forsvaret drive i større grad med tiltak for klima og miljø? Definitivt, mener FFI. Ny teknologi må utnyttes for å redusere utslipp, står det i Forsvarsanalysen.

De indirekte utslippene fra leverandørene til forsvarssektoren er rundt fire ganger så store som de direkte utslippene. Satsingene i langtidsplanen gjør at dette kan øke drastisk.

Derfor mener FFI at Forsvaret må utvide perspektivet når det kommer til klimatiltak til å også omfatte indirekte utslipp.

Satsingen på klimavennlig biodrivstoff, såkalt SAF, er noe som må satses enda bredere på.

Nye teknologier

Det er andre områder som Forsvaret også må prioritere mer fremover. FFI mener det er understudert om Forsvaret har tilstrekkelig evne elektromagnetisk krigføring, sikker kommunikasjon og logistikk.

Totalforsvar blir også nevnt. Forsvaret må samarbeide tettere med sivile aktører, samtidig som samfunnsfunksjoner må beskyttes bedre.

Krigen i Ukraina har gitt mange lærdommer som bør følges opp, mener FFI-forskerne. De mener det må settes av ressurser til å bli bedre på ubemannede systemer, landstrid, spredningskonsepter, beskyttelse av store våpenplattformer, og elektromagnetiske operasjoner.

Forsvaret bør også utvikle, eksperimenterer og teste svermteknologi i norske forhold og med norske styrker.

I tillegg mener FFI at forsvarssektoren bør legge en plan for hvordan kunnskapen skal økes rundt kunstig intelligens.

– Store deler av verden sitter å klør seg i hodet over dette. Derfor er det viktig med handlefrihet fremover – fordi det er så store endringer i krigføring, sier Skjelland i FFI.

Kilde: Forsvarets forum