Forfatter: Hilde Johansson

Bakteppet er kjent: Det er ingen umiddelbar fare for krig i Norge. Likevel, Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Vi utsettes for kontinuerlige cyberangrep og de hemmelige tjenestene mener Norge kan utsettes for forsøk på sabotasje.

Det er derfor viktigere enn på lenge at hele samfunnet er forberedt på sikkerhetspolitiske kriser, og i verste fall krig.

Forsvaret og NATO skal forsvare Norges territorielle grenser, men de er helt avhengig av et velfungerende og motstandsdyktig sivilt samfunn for å lykkes. Hele Norge må bidra.

Totalforsvarsåret 2026

Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et totalforsvarsår. Totalforsvaret er summen av våre militære og sivile ressurser som samarbeider for å ivareta Norges sikkerhet i fred, krise og krig.

Det overordnede målet med totalforsvarsåret er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det er selvsagt et arbeid som ikke starter og stopper med kalenderåret 2026, men i 2026 skal vi sammen få til et skikkelig løft. Og det skal vi blant annet gjøre ved å stryke kompetanse, videreutvikle beredskapsplaner og øve.

Forsvaret har i år et krafttak på styrking av beredskapen. En viktig del av dette er å klargjøre hvilken sivil støtte som kreves for å løse Forsvarets oppgaver og hvordan vi best kan jobbe sammen med andre sektorer og næringslivet for å sikre et sterkt forsvar samtidig som kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes over tid.

Oppdaterte planer, og at vi øver sammen, gjør samfunnet bedre forberedt. For eksempel kan øvelser gi informasjon om svake punkter innen logistikk, helseberedskap og kommunikasjon. I tillegg er det også et poeng at øvelser kan virke avskrekkende for en eventuell fiende.

En rekke ulike øvelser

Øvelse Cold Response i mars involverer om lag 25 000 soldater fra flere nasjoner. Da vil vi teste sivil-militært samarbeid i nord. Blant annet skal vi øve mottak av soldater,og evakuering og behandling av skadde fra Finland til Narvik, hvor Narvik Havn er en sentral aktør.

I andre halvår av 2026 skal kommunene øve på sin rolle i krig. Det kan for eksempel være helseberedskap, evakuering eller alliert mottak. Øvelsene vil være tilpasset de ulike regionene, og tar utgangspunkt i scenariofortellinger som DSB lager i samarbeid med statsforvalterne. Målet er at alle kommunene i Norge skal gjennomføre minst en øvelse i løpet av høsten.

Under Egenberedskapsuka, som alltid er i oktober, vil også kommunene spille en helt sentral rolle. Da er nemlig temaet kriseinformasjon til befolkningen hvis elektronisk kommunikasjon ikke virker. Kommunene må kunne informere innbyggerne i kriser, og folk må vite hvordan de får tak i informasjon.

Kommunenes rolle i krig

Hvis du jobber i kommuneadministrasjonen og synes disse øvelsene og forventningene til kommunen din er litt overveldende eller uklare.

Da skal du vite at DSB i juni kommer med en veileder som skal klargjøre kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ansvar i krig. Målet med veilederen er at kommunene skal få de svarene de trenger for å bygge hensiktsmessig beredskap for sin kommune, også for det øverste krisespekteret. Denne veilederen kommer altså samtidig som DSB publiserer regionalt tilpassede øvelser som kommunene kan benytte seg av. Veilederen skal være et praktisk verktøy, ikke et teoretisk dokument.

Hvis du fortsatt ikke er betrygget på at en veileder løser alt: Husk at kommunenes aller viktigste oppgave i sikkerhetspolitisk krise eller krig er å gjøre det samme som i fredstid. Nemlig å ivareta innbyggernes trygghet. Det gjøres blant annet ved å yte de kritiske tjenestene kommunenes innbyggere trenger i hverdagen.

I Norge har vi heldigvis også et sterkt sivilsamfunn, næringsliv og mange gode krefter som gjerne vil bidra til å styrke den lokale beredskapen.

Sammen er vi forberedt!

Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB
Ingrid Gjerde, generalløytnant, sjef for Forsvarsstaben

(Kronikken er publisert i Kommunal Rapport 13. januar 2026)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har som overordnet mål satt «å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitisk krise og krig». Her skal alle med: Befolkningen, frivillige, næringsliv, stat og kommuner.

I sine nyttårstaler nevner både Hans Majestet Kongen og statsminister Jonas Gahr Støre den urolige tiden vi lever i og at vi må være forberedt på at også Norge kan rammes av krig.

Dette er sterke ord, og det understreker viktigheten av å tenke totalforsvar og at vi alle er en del av den norske beredskapen.

Når DSB har som hovedmål å styrke Norges beredskapsevne, så innebærer dette flere ting. Her har vi blant annet det å styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner, styrke den sivile evnen til å understøtte Forsvaret, styrke evnen til å beskytte befolkningen i krig og ikke minst styrke motstandsdyktigheten i befolkningen.

For å kunne oppnå disse målene, må alle være med. Vi må være bevisste på at alle har en rolle i totalforsvaret. Dette omfatter den enkelte av oss og vår evne til å opprettholde en egenberedskap som styrker samfunnet. Det går på bruk av frivilligheten og deres rolle som en del av det store totalberedskapsbildet, og vi må ikke glemme næringslivets rolle og hva de kan bidra med. Dette er fremhevet i flere utredninger og meldinger.

I totalforsvarssammenheng hører vi ofte at Forsvaret skal bidra til å trygge samfunnet og bistå det sivile. Men også den sivile delen av samfunnet, industri og næring, har mye de kan bidra og støtte Forsvaret med. Produksjon, omlegging av kapasiteter og understøttelse med utstyr, blant annet fra entreprenører, som kan hjelpe med anleggs- og ingeniørarbeid, for å nevne noe.

Krigen i Ukraina viser med tydelighet at hele samfunnet rammes. Samfunnskritisk infrastruktur blir strategiske mål og viktigheten av motstandsdyktighet kommer tydelig til syne.

Om krigen kommer er det hele nasjonen som må bidra. Det militære, altså Forsvaret, har sine oppgaver. Det sivile samfunn har sine. Dersom vi blir part i en internasjonal væpnet konflikt, har Norge en særlig plikt til å beskytte sivilbefolkningen. Norge har derfor rett til å organisere og planlegge et sivilt forsvar og sivile beskyttelsestiltak. Dette er hva totalforsvarsåret 2026 har fokus på, og dette er hvorfor alle skal med!

Godt totalforsvarsår 2026!

Du kan laste ned årets første utgave av infobrevet her: Infobrev nr. 1 2026

Heimevernet viser i praksis en viktig del av Norsk TotalforsvarsForums oppgaver og blir derfor i mange sammenhenger fremhevet av oss. Heimevernets historiske opphav, som etterfølgeren av den militære motstandsbevegelsen under krigen (Milorg), er vel kjent. Utviklingen og bruken av HV er imidlertid ikke alltid like klar for alle. NTF synes derfor det er viktig å sette fokus på deres roller og oppgaver og hvem disse ca. 40 500 uniformerte kvinner og menn egentlig er.

Resten av artikkelen og hele magasinet om Heimevernet kan lastes ned her: Heimevernet 2025

Hun har studert hvordan norske husholdninger forbereder seg på og håndterer kriser gjennom å bruke sine sosiale ressurser.

Stor vilje lokalt

Konklusjonen er entydig: det er stor vilje til å hjelpe hverandre under kriser med alt fra å dele materiell beredskap som strømaggregater til å dele kunnskap og informasjon mellom venner, familie og slekt, i nabolag, boligblokker og i hele lokalsamfunn. Beredskap er derfor mye mer enn å ha hermetikk og vann, for det handler også om å være del av sosiale nettverk.

Nina Heidenstrøms motivasjon for å forske på husholdningenes beredskap var nettopp at egenberedskap så å si var entydig med beredskapslager, til tross for at mye tidligere forskning hadde vist hvor viktige de sosiale nettverkene og relasjonene våre var under store kriser og katastrofer.

Husholdning versus enkeltmenneske

Forskningsprofessoren poengterer at det enkelte individs rolle i form av «Du er en del av Norges beredskap», bør erstattes av det mer kollektive «Din husholdning er en del av Norges beredskap.»

Hvorfor? – Mange av de ressursene som er viktige for å være forberedt finnes ikke nødvendigvis hos det enkelte menneske alene, men i de fellesskapene som individet deltar i og som dermed bærer ressursene. Husholdningen er en slik type sosialt fellesskap og en materiell institusjon i form av eksempelvis huset, vedovnen og lageret med mat og andre nødvendigheter.

Sosiale nettverk

– Forskningen vår har pekt på at de innbyggerne som så på seg selv som godt forberedt var også villige til å hjelpe andre, understreker Nina Heidenstrøm og forteller hvordan sosiale nettverk under kriser fungerer på flere måter:

– Derfra kan vi hente kunnskap om hva vi skal gjøre når en krise oppstår, men også hente materielle ressurser. Sist, men ikke minst kan vi jo selv hjelpe personer i våre nettverk.

– Med flere kontaktpunkter har vi altså større sjanse for å skaffe det vi trenger i en krisesituasjon. Gode sosiale nettverk betyr dermed mye for god beredskap, understreker Heidenstrøm og synes at 2024-ordet beredskapsvenn i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er bra.

– Jeg er en stor tilhenger av styrkede sosiale relasjoner mennesker imellom!

Koronakrisen illustrerte ifølge henne godt hvor viktig det er med sosiale nettverk, når det «drar seg til» i samfunnet og sosiale møteplasser stenges og enkeltmennesker isoleres.

– Beredskap for å håndtere kriser handler derfor om noe langt mer enn det vi har lagret hjemme, fremhever Nina Heidenstrøm.

Av: redaktør Ola K. Christensen

– Vi skal ikke undervurdere den enkelte innbyggers erfaringsbaserte kompetanse; altså hverdagskunnskapen om eksempelvis vær og vind, rasfare eller flomfare. Denne lokale kunnskapen kan bidra til å finne gode nødløsninger. Beredskap er noe langt mer enn bare èn bestemt type kunnskap.

Les alle artikler i Infobrev nr. 11/2025

Norsk TotalForsvarsForum (NTF) har sett på forslaget, og spesielt den delen som berører Heimevernet. Selv om budsjettet totalt sett er økt med 55 milliarder fra 2025, må vi fra vår side helt ærlig få si at vi ikke er spesielt beroliget av hva vi ser.

Tallmessig er den totale budsjettrammen foreslått økt fra ca. 125 til ca. 180 milliarder fra 2025 til 2026. Det er altså en økning på 55 milliarder, noe som tilsynelatende kan virke som et stort løft. Nå synes det også som økt støtte til Ukraina ligger inne i disse tallene. Støtte her er viktig og må følges opp, men hva betyr det for det øvrige budsjettet – både med tanke på investeringer, opprustning, drift og understøttelse av aktiviteter?

Styrkes vår kampevne, eller står vi mer eller mindre på stedet hvil? Følges intensjonen i langtidsplanen med å styrke vår kampkraft, eller er det antall kroner som skal styre utviklingen?

NTF har i sine program fremhevet støtte til Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt. Vi har derfor sett litt nærmere på HV:

I budsjettet er det foreslått ca. 2,2 milliarder til Heimevernet. Av et totalt budsjett på ca. 180 milliarder utgjør dette da andelen til HV ca. 1,2 prosent. Da må vi kunne stille oss spørsmål om noen av HV sine oppgaver: Territorielt forsvar, sikring av kritisk infrastruktur, koordinere og ivareta sivilt-militært samarbeid, beskytte innbyggerne innenfor sitt heimevernsdistrikt; altså utgjøre vårt førstelinjeforsvar.

Forsvarsbudsjettet avsetter 1,2 prosent til dette. Da skal HV rustes opp, antall soldater skal økes, personlig bekledning og utrustning, forhåpentligvis inkludert verneutstyr som vester skal anskaffes, kompetanse gjennom kurs og opplæring ivaretas, samtidig som treningsnivået skal opprettholdes.

Det er mye som skal dekkes av lite. Da er det også et spørsmål som må stilles – hva med økte driftskostnader? Nå som pris på leie av kjøretøy, drivstoff, matvarer til forpleining, tilgang og pris på ammunisjon har steget betraktelig på grunn av den generelle prisstigningen, hva blir da den reelle veksten og hva betyr det for effektiv styrking av kampevnen?

Det er vanskelig å finne konkrete tall i budsjettforslaget, så her er flere spørsmål enn svar.

NTF håper imidlertid at prosessen framover – til budsjettet er godkjent – kan bidra til at vi virkelig ser en styrking i vår forsvarsevne og at langtidsplanen følges opp på en måte som gir operativitet og kampkraft, og ikke bare blir en talleksersis.

Av: Kåre-Ludwig Jørgensen

Les hele Infobrev nr 10 2025

• Åpning av Egenberedskapsuka ved DSBs direktør Elisabeth Aarsæther.
• Beredskap er lagbygging av ulike kompetanse. Statsforvalter Else-May Botten i samtale med representanter fra frivillighet, næringsliv, kommune og Sivilforsvaret.
• Ungdommen nå til dags! DSB-sjefen diskuterer beredskap med Heine Pedersen (leder) og Sebastian Johnsen (nestleder) fra Molde ungdomsråd.
• Egenberedskap i fellesskapet. Forsker Nina Heidenstrøm om hvordan kommunene kan bruke sosiale nettverk for å styrke beredskapen.
  

  ---

Den nasjonale sikkerhetsmåneden er en årlig kampanje for å fremme digital sikkerhet over hele Europa. I oktober går bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner sammen for å øke bevisstheten og styrke beredskapen mot digitale trusler.

Kampanjen gir ledere, ansatte og privatpersoner konkrete verktøy for å beskytte sine digitale verdier gjennom foredrag, arrangementer og kampanjer.

Årets tematikk: Digital beredskap

For mange virksomheter er digital infrastruktur blitt kritisk for både drift og sikkerhet. Men hvor godt forberedt er vi på digitale trusler, angrep og systemfeil? Digital beredskap handler ikke bare om IT-sikkerhet, men om hele verdikjeden – fra ansatte og leverandører til systemer og kritisk informasjon.

En god sikkerhetskultur

Digital sikkerhet er selvsagt et tema som Norsk TotalforsvarsForum (NTF) jevnlig har på dagsorden; på våre konferanser, i informasjonsbrevene og i «Trygge samfunn». I NTFs temamagasin «Egenberedskap – hva når?» uttalte daglig leder i NorSIS Eivind Reiner-Holm blant annet: – En god sikkerhetskultur må bygges på samme måte som en god bedriftskultur. Hvordan står det til med vaner, holdninger, kunnskap og adferd på det digitale området med tanke på å sikre disse verdiene, var ett av spørsmålene han stilte i intervjuet i forbindelse med fjorårets sikkerhetsmåned.

Hele artikkelen kan leses i Infobrev nr. 9 2025

– Jeg er stolt av å være med i en regjering som nå fullfører dette banebrytende prosjektet. Den nye felles norsk-svenske politistasjonen vil være et viktig tiltak for å styrke politisamarbeidet med svensk politi, i en tid hvor grensekryssende og organisert kriminalitet utgjør en stor trussel, sier Aas-Hansen.

Den helt unike politistasjonen er plassert midt på grenselinja mellom Norge og Sverige. Den er utformet slik at halvparten av stasjonen ligger i Norge og halvparten i Sverige, med flere åpne fellesarealer i begge land. Det skal bidra til å styrke det operative samarbeidet mellom de to landenes politimyndigheter. Norsk og svensk politi har inngått en samarbeidsavtale om den operative driften av politistasjonen.

Norske og svenske myndigheter arbeider nå med en politisamarbeidsavtale som vil gi norske og svenske politifolk enda bedre forutsetninger for operativt samarbeid på tvers av grensen. Ambisjonen er å ha et utkast til avtale klart i løpet av året.

Regjeringen har prioritert arbeidet med bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 20 mill. kroner til Innlandet politidistrikt for å bemanne Eda-Eidskog politistasjon og styrke innsatsen mot grensekryssende kriminalitet.

Vår stand ble bemannet i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund og var godt besøkt.

NTF var involvert i tre arrangement; ett fellesarrangement med Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) og Norsk Reservistforbund (NROF) samt to egne arrangement. Samtlige arrangement ble gjennomført i huset til Arendals Sjømandsforening, for anledningen – som tidligere år – omdøpt til «Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus».

Fellesarrangementet «Nasjonale utfordringer – frivilligheten: en viktig del av den norske beredskapen» ble gjennomført som en paneldebatt under ledelse av NTF. Meget gode og kompetente innledere og panel bestående av seniorforsker Rune Lausund (Forsvarets forskningsinstitutt), generalmajor sjef Frode Ommundsen

(Heimevernet), sjef Øistein Knudsen jr. (Sivilforsvaret), beredskapssjef Sverre Martin Bakkeli (Norges Røde Kors) og tidligere statsforvalter og nestleder i Totalberedskapskommisjonen Elisabeth Vik Aspaker. De satte virkelig frivillighetens betydning og problemstillinger på kartet. At dette var et tema som var av interesse, ble godt synlig ved at møtelokalet var fullsatt. Siste ord er nok ikke sagt hva angår bruk av frivilligheten i krise og krig, og dette er et tema Norsk TotalforsvarsForum vil følge opp.

Vi hadde to egne arrangement: «Sammensatte trusler» og «Det er i en kommune det skjer». Gode fagrettede orienteringer med foredragsholdere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Glitre Nett, Agder politidistrikt, Arendal kommune og Kristiansand kommune. Stor interesse også for disse arrangementene som tydelig viser at vår organisasjon setter fokus på viktige deler av totalforsvaret.

Generelt er jeg svært fornøyd med deltagelsen i Arendalsuka. Budskapene kommer fram og vi er blitt godt synlig i det forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet under uka.

Tradisjonen tro ble samtlige møter og debatter på huset «kringkastet» i sann tid (live stream). NTF anbefaler på det sterkeste våre lesere om å ta seg tid til å se noen av disse. Arendalsuka 2025.

Av: NTFs styreleder Kåre-Ludwig Jørgensen

Last ned Infobrev nr. 7