Huttemeg tu!

Denne ikke helt ukjente barnesangen rant meg i hu her forleden på en av mine ferder i hovedstaden, der jeg beveget meg mellom voldsomme snøfonner og tallrike brøytebiler – mens «det hvite» lavet tett ned.

For det har uten tvil vært en særdeles snørik og vindfull start på det nye året – stort sett over hele kongeriket. Om det snør så mye mer enn før, skal ikke jeg uttale meg bastant om, men noen av oss har da vitterlig opplevd friske vintre også tidligere og har kanskje lært ett eller annet av det.

Uansett: ett av poengene i sangen til Thorbjørn Egner er jo nettopp en ganske så opplagt påminnelse om det faktum at når det snør, ja så er det nettopp det som skjer. Og da er ett av spørsmålene: hvordan forholder vi oss både som samfunn og som enkeltpersoner til dette værfenomenet – les: vinter – ikke minst i forkant når diverse farevarsler i opptil flere farefulle farger presenteres på tv-skjermen?

Med andre ord: Hva gjør vi enkeltpersoner – på hjemmebane vel å merke – når vannrøret er sprukket pågrunn av frosten, enkelte matvarer utsolgt (hvis vi kan komme oss til butikken), strømmen er borte ellermedisinskapet er gått tom for nødvendige medikamenter?

Hvordan er vi best mulig forberedt i de tusen hjem når noe skjer?

Stikkordet er nok en gang egenberedskap og dermed betydningen av å ha gjort «hjemmeleksa», som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) minner oss på årlig i «Egenberedskapsuka»gjennom den flotte kampanjen «Du er en del av Norges beredskap».

Poenget er kort og godt å unngå å sette oss selv eller andre i en vanskelig situasjon, for dersom vi erselvforsynte på en del områder, kan dermed offentlige ressurser gå til dem som trenger det mest. OG:egenberedskap handler vel så mye om å være mentalt forberedt – på en rekke forskjellige krisescenarier.

DSB-rådene ligger tilgjengelig for oss alle, så det er bare å klikke seg inn på nettsiden deres.

Egenberedskap er også et særdeles viktig tema for NTF, ettersom organisasjonen har hatt dette på agendaen helt siden grunnleggelsen i 1951 og da under navnet Kvinners Frivillige Beredskap.

La meg avslutte der jeg begynte; altså med været. Det påstås at vi nordmenn er særdeles opptatt nettopp av været. Så neste gang du snakker med familiemedlemmer eller med naboen eller med jobbkollegaen om dette tema, så bruk også anledningen til å reflektere litt rundt konsekvensene av det som skjer. Da bør et ord som egenberedskap kanskje være en naturlig del av samtalen…

Nyhetsbrev nr. 1 er distribuert

I forkant har vi fått diverse farevarsler i opptil flere farefulle farger presentert på tv-skjermen, så hvordan kan vi være mest mulig forberedt i de tusen hjem når noe skjer?

I tillegg finner du flere sivile- og forsvarsrelaterte saker.

Du kan tegne gratis abonnement på nyhetsbrevet vårt. Send epost til post@totalforsvar.no, eller bruk skjemaet du finner et annet sted på nettsiden.

– Informasjon til befolkningen særdeles viktig

2023 var året da intet mindre enn to kommisjoner – henholdsvis Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen – fremla sine anbefalinger, og som høringsinstans for myndighetene spilte Norsk TotalforsvarsForum inn sine synspunkter til de to berørte departementene.

Ovenfornevnte sitat er hentet fra NTFs høringsnotat datert 28. september til Justis- og beredskapsdepartementet, der organisasjonen som en av flere fikk uttale seg om NOU-rapporten «Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid» fremlagt 5. juni.

Vaktbikkje

Hva så med den påfølgende samfunnsdebatten etter de to fremlagte rapportene? Skuffende, mener daglig leder Hanne Garder og sikter blant annet til «den fjerde statsmakt».

– Jeg er egentlig skuffet over medias noe passive rolle i kjølvannet av de to fremleggelsene, for jeg synes det har vært lite fokus på konsekvensene for det norske samfunnet og befolkningen, poengterer hun.

Hanne lover imidlertid at NTF – i rollen som blant annet «vaktbikkje» – vil ha blikket kontinuerlig rettet på mange av de forholdene som kommisjonene har avdekket.

– Rapportene er særdeles solide i sine beskrivelser og konkrete i sine anbefalinger, og de ulike teamene må ikke bli liggende i en skuff, men «holdes varme». Det vil vår organisasjon gjøre både i skrifts form og ikke minst gjennom de ulike konferansene våre samt andre tiltak.

«Form og farge»

Konferanser er ett av de viktige virkemidlene for NTF i rollen som formidler av informasjon om totalforsvaret og gjennomførte i 2023 sine fire årlige: «Krisespill», «Totalforsvarskonferansen», «Sårbarhetskonferansen» i samarbeid med Norges Forsvarsforening og «Verdikonferansen» sammen med arbeidstakerorganisasjonen Parat forsvar.

Glemmes må heller ikke deltakelsen på «Arendalsuka» med to debatter på programmet, henholdsvis «Hvordan bemanne samfunnet i krise og krig?» i fellesskap med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) og «Hvor robust er vår elektroniske kommunikasjon?».

Enn effekten av konferanser og debattmøter? Hanne er totalt sett fornøyd med gjennomføringen både med hensyn til tema og ikke minst gode foredragsholdere, men kunne nok ønsket seg både flere – og yngre – mennesker på arrangementene.

– Jeg skjønner at det ikke er like enkelt for folk å tilbringe en hel dag på en konferanse, med mindre tema er jobbrelatert, fremhever daglig leder, som nok ser for seg en litt annen «form og farge» på noen av neste års arrangementer – uten å gå for mye i detalj.

Egenberedskap siden 1951

Ett stikkord for NTFs virksomhet er fylkeskontaktene; altså organisasjonens «forlengede arm» over det ganske land. Særlig under den årlige «Egenberedskapsuka», i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, var flere av dem i aksjon lokalt.

Egenberedskap er imidlertid ikke noe nytt tema for NTF, ettersom organisasjonen har hatt dette på agendaen helt siden grunnleggelsen i 1951 og da under navnet Kvinners Frivillige Beredskap.

Derfor ser Hanne det som særdeles naturlig å støtte opp om denne årlige DSB-kampanjen. Viktigheten er innlysende, mener hun.

– I en travel hverdag er nok ikke alltid egenberedskap det folk har lengst fremme i bevisstheten, men jeg tror nok forståelsen er økende, sett på bakgrunn av den tiden vi lever i. Vi må altså – blant annet i samarbeid med DSB – bidra til å øke befolkningens kunnskap og bevissthet om samfunnssikkerhet og egenberedskap, der målet er et best mulig trygt og robust samfunn!

Cyberangrep i høytiden

– Det er viktig å ha beredskapen på plass også i julen fordi ting kan skje, og det har vi erfart. For to år siden ble en rekke norske virksomheter ble utsatt for alvorlige cyberoperasjoner i løpet av desember, forteller Martin Albert-Hoff, som leder Nasjonalt cybersikkerhetssenter i NSM.

Senest i sommer ble et cyberangrep mot 12 norske departementer avdekket midt i fellesferien. Det er krevende å håndtere angrep til hverdags, og det blir krevende i ferier – om virksomhetene ikke er forberedt.

– Beredskap er billigere enn å rydde opp etter cyberangrep. Og ofte er det ikke mye som skal til for å forbedre sikkerheten for virksomheter flest. Svake passord og teknisk gjeld er og forblir norske virksomheters mest sårbare punkter. Og det er det mulig å gjøre noe med, ganske enkelt, sier Albert-Hoff.

NSMs tre konkrete råd for digital beredskap gjennom julen:

  1. Sjekk at kriseplanene dine er oppdatert. Lag en oversikt over ansatte som er eller kan være tilgjengelige om det skulle oppstå en hendelse. I tilfelle en digital krise er ansatte med teknisk kompetanse, kommunikasjonsmedarbeidere og ledelse sentrale.
  2. Gå gjennom grunnleggende sikkerhetstiltak i virksomheten. Dobbeltsjekk at flertrinnspålogging og sterke passord er på plass.
  3. Minn alle ansatte om at julen er høysesong for forsøk på digital utpressing, phishing og andre dataangrep.

– Det siste gjelder alt og alle, og derfor er det så viktig å minne om. Alle kan bli lurt i et svakt øyeblikk. Det er nettopp det trusselaktører satser på når de kjører svindelkampanjer. Enten de kjører phishing-kampanjer mot ansatte i virksomheter, eller forsøker å lure til seg julegaver fra netthandlere, sier Albert-Hoff.

Avslutningsvis oppfordrer Albert-Hoff virksomheter som opplever uregelmessigheter om å varsle Nasjonalt cybersikkerhetssenter. Alle varsler bidrar til at NSM kan bygge et godt situasjonsbilde av betydning for nasjonal sikkerhet.

Tips! Les mer om situasjonsbildet for digital sikkerhet i Norge: Nasjonalt digitalt risikobilde 2023

KILDE: NSM 04.12.23