Huttemeg tu!

Denne ikke helt ukjente barnesangen rant meg i hu her forleden på en av mine ferder i hovedstaden, der jeg beveget meg mellom voldsomme snøfonner og tallrike brøytebiler – mens «det hvite» lavet tett ned.

For det har uten tvil vært en særdeles snørik og vindfull start på det nye året – stort sett over hele kongeriket. Om det snør så mye mer enn før, skal ikke jeg uttale meg bastant om, men noen av oss har da vitterlig opplevd friske vintre også tidligere og har kanskje lært ett eller annet av det.

Uansett: ett av poengene i sangen til Thorbjørn Egner er jo nettopp en ganske så opplagt påminnelse om det faktum at når det snør, ja så er det nettopp det som skjer. Og da er ett av spørsmålene: hvordan forholder vi oss både som samfunn og som enkeltpersoner til dette værfenomenet – les: vinter – ikke minst i forkant når diverse farevarsler i opptil flere farefulle farger presenteres på tv-skjermen?

Med andre ord: Hva gjør vi enkeltpersoner – på hjemmebane vel å merke – når vannrøret er sprukket pågrunn av frosten, enkelte matvarer utsolgt (hvis vi kan komme oss til butikken), strømmen er borte ellermedisinskapet er gått tom for nødvendige medikamenter?

Hvordan er vi best mulig forberedt i de tusen hjem når noe skjer?

Stikkordet er nok en gang egenberedskap og dermed betydningen av å ha gjort «hjemmeleksa», som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) minner oss på årlig i «Egenberedskapsuka»gjennom den flotte kampanjen «Du er en del av Norges beredskap».

Poenget er kort og godt å unngå å sette oss selv eller andre i en vanskelig situasjon, for dersom vi erselvforsynte på en del områder, kan dermed offentlige ressurser gå til dem som trenger det mest. OG:egenberedskap handler vel så mye om å være mentalt forberedt – på en rekke forskjellige krisescenarier.

DSB-rådene ligger tilgjengelig for oss alle, så det er bare å klikke seg inn på nettsiden deres.

Egenberedskap er også et særdeles viktig tema for NTF, ettersom organisasjonen har hatt dette på agendaen helt siden grunnleggelsen i 1951 og da under navnet Kvinners Frivillige Beredskap.

La meg avslutte der jeg begynte; altså med været. Det påstås at vi nordmenn er særdeles opptatt nettopp av været. Så neste gang du snakker med familiemedlemmer eller med naboen eller med jobbkollegaen om dette tema, så bruk også anledningen til å reflektere litt rundt konsekvensene av det som skjer. Da bør et ord som egenberedskap kanskje være en naturlig del av samtalen…