Forfatter: Hilde Johansson

– Jeg er stolt av å være med i en regjering som nå fullfører dette banebrytende prosjektet. Den nye felles norsk-svenske politistasjonen vil være et viktig tiltak for å styrke politisamarbeidet med svensk politi, i en tid hvor grensekryssende og organisert kriminalitet utgjør en stor trussel, sier Aas-Hansen.

Den helt unike politistasjonen er plassert midt på grenselinja mellom Norge og Sverige. Den er utformet slik at halvparten av stasjonen ligger i Norge og halvparten i Sverige, med flere åpne fellesarealer i begge land. Det skal bidra til å styrke det operative samarbeidet mellom de to landenes politimyndigheter. Norsk og svensk politi har inngått en samarbeidsavtale om den operative driften av politistasjonen.

Norske og svenske myndigheter arbeider nå med en politisamarbeidsavtale som vil gi norske og svenske politifolk enda bedre forutsetninger for operativt samarbeid på tvers av grensen. Ambisjonen er å ha et utkast til avtale klart i løpet av året.

Regjeringen har prioritert arbeidet med bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. I statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 20 mill. kroner til Innlandet politidistrikt for å bemanne Eda-Eidskog politistasjon og styrke innsatsen mot grensekryssende kriminalitet.

Vår stand ble bemannet i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund og var godt besøkt.

NTF var involvert i tre arrangement; ett fellesarrangement med Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) og Norsk Reservistforbund (NROF) samt to egne arrangement. Samtlige arrangement ble gjennomført i huset til Arendals Sjømandsforening, for anledningen – som tidligere år – omdøpt til «Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus».

Fellesarrangementet «Nasjonale utfordringer – frivilligheten: en viktig del av den norske beredskapen» ble gjennomført som en paneldebatt under ledelse av NTF. Meget gode og kompetente innledere og panel bestående av seniorforsker Rune Lausund (Forsvarets forskningsinstitutt), generalmajor sjef Frode Ommundsen

(Heimevernet), sjef Øistein Knudsen jr. (Sivilforsvaret), beredskapssjef Sverre Martin Bakkeli (Norges Røde Kors) og tidligere statsforvalter og nestleder i Totalberedskapskommisjonen Elisabeth Vik Aspaker. De satte virkelig frivillighetens betydning og problemstillinger på kartet. At dette var et tema som var av interesse, ble godt synlig ved at møtelokalet var fullsatt. Siste ord er nok ikke sagt hva angår bruk av frivilligheten i krise og krig, og dette er et tema Norsk TotalforsvarsForum vil følge opp.

Vi hadde to egne arrangement: «Sammensatte trusler» og «Det er i en kommune det skjer». Gode fagrettede orienteringer med foredragsholdere fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Glitre Nett, Agder politidistrikt, Arendal kommune og Kristiansand kommune. Stor interesse også for disse arrangementene som tydelig viser at vår organisasjon setter fokus på viktige deler av totalforsvaret.

Generelt er jeg svært fornøyd med deltagelsen i Arendalsuka. Budskapene kommer fram og vi er blitt godt synlig i det forsvars- og sikkerhetspolitiske bildet under uka.

Tradisjonen tro ble samtlige møter og debatter på huset «kringkastet» i sann tid (live stream). NTF anbefaler på det sterkeste våre lesere om å ta seg tid til å se noen av disse. Arendalsuka 2025.

Av: NTFs styreleder Kåre-Ludwig Jørgensen

Last ned Infobrev nr. 7  

Ikke minst har frivilligheten og frivillige organisasjoner også sin naturlige plass – bokstavelig talt i form av stands, men også som gjennomførere av fagspesifikke møter og debatter.

Her er Norsk TotalforsvarsForum selvsagt en selvskreven aktør, og sammen med 11 frivillige nasjonale forsvarsrelaterte organisasjoner legger NTF beslag på Arendals Sjømandsforening på pittoreske Tyholmen ved Pollen midt i Sørlandsbyen.

«Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus»
For fjerde år på rad stiller altså denne tradisjonsrike lokale foreningen fra 1849 sin ærverdige og historiske bygning til disposisjon, som under den spesifikke ugen er omdøpt til «Forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus»; med andre ord en ideell sosial og faglig mødeplass for oss totalforsvarsinteresserte. Og med et interiør som i høyeste grad også minner oss om hvilken rolle skipsfarten har spilt og hva mennesker har ofret; i storm og i stille; i fred som i uår, nasjonalt og globalt!

Åpent for alle
De 12 organisasjonene gjennomfører ca. 20 arrangementer fra mandag til torsdag, og disse er åpne for publikum. Dessuten blir møtene og debattene tradisjonen tro «kringkastet» i sanntid (live stream) på følgende nettside: Arendalsuka 2025. Denne nettsiden inneholder årets program for all aktivitet på huset samt tidligere debatter og møter i 2024 og i 2023.

Infobrev nr. 6 2025

Forteller reservist Tom Vastokken Rimala i siste utgave av Heimevernsbladet i anledning av at det er 20 år siden Heimevernet opprettet sine mobile innsatsstyrker over det ganske land bemannet av frivillige – og der Tom var en av dem som ble med helt fra starten av; for hans del i innsatsstyrke Gunnerside i Telemark og Buskerud HV-distrikt 03.

IT-konsulent Rimala savnet nemlig den «grønne tilværelsen», og dette ble utslagsgivende for at han søkte seg inn i Gunnerside.

Og nettopp dette savnet var det flere både innad i det «ordinære Heimevernet» – i områdestrukturen – som hadde i tillegg til forsvarsmotiverte ute i det øvrige samfunn. Dette hadde nemlig daværende generalinspektør for HV Bernt Iver Ferdinand Brovold merket seg da han inntok sjefsstolen i 2003. Det også!

Les resten av artikkelen og andre saker i Infobrev nr. 1/2025

 

 

– Det nytter ikke å ha planer om krigsberedskap i en skuff. Det må ut til folket, sier Hætta, som har ansvar for Norges yttergrense mot Russland.

Hun har lenge advart mot russisk påvirkning, men sier til NRK at hun mener hemmelighold svekker tilliten.

– Jeg ønsker mer åpenhet, slik at befolkningen skal kunne ta det ansvaret de vil bli tillagt under en krise eller krig, sier hun.

Hætta viser til at mange planer fortsatt ligger skjult i departementsskuffer, og etterlyser tydeligere kommunikasjon.

– Jeg har ønske om at vi kan fortelle befolkningen hva situasjonen er til enhver tid. Og hvilke trusler vi kan være utsatt for. Den åpenheten vil også gi større tillit i befolkningen, sier hun.

Hun mener PST og Etterretningstjenesten har blitt mer åpne, men at politiske myndigheter henger etter.

Justisminister Astri Aas-Hansen viser til at regjeringen i år har lagt frem offentlige dokumenter som Totalberedskapsmeldingen og Nasjonal sikkerhetsstrategi, men understreker at hensynet til åpenhet må veies opp mot behovet for gradert informasjon.

Kilde: Politiforum

Siste uke har vært hektisk med tanke på totalberedskap og sikkerhet.

Totalberedskapsmeldingen, som kom i januar, har vært behandlet i justiskomiteen, og komiteens innstilling ble debattert i Stortinget 7. mai.

Det gledelige er at justiskomiteen er enige om de store linjene i meldingen. Dette gjelder blant annet styrking av Sivilforsvaret, behov for deknings- og beskyttelsesrom, styrking av kommunenes beredskapsansvar og behov for beredskapsråd på alle nivå, næringslivets rolle og frivillighetens betydning i totalforsvarssammenheng.

Les resten i Infobrev nr. 4 2025

8. mai 1945 ble Norge igjen fritt etter fem års okkupasjon. Siden da har vi feiret frigjøringsdagen hvert år. Vi bruker denne dagen til å glede oss over et fritt og demokratisk Norge og samtidig hylle alle dem – motstandsfolk, krigsseilere og sivilpersoner – som tok opp kampen mot okkupantene. Les mer i linken, som også viser program for 8. mai på Akershus festning: forsvaret.no

NTF vil også i år ha stand på festningen og her møter du fem representanter for Oslo og Akershus gjennom dagen fra kl. 09:30-15:00. Kom innom for en prat eller prøv deg på totalforsvarsquizen!

Kilde: forsvaret.no

Økende militære trusler fra øst og ustabilitet i verdenshandelen har gjort forsyningssikkerhet og infrastruktur til avgjørende spørsmål for Norges trygghet.

Samtidig er Narvik havn en av Natos viktigste transportårer – og en av få reelle korridorer for forsterkninger til nordområdene i en krisesituasjon. Situasjonen krever handling – nå.

Med Sveriges og Finlands Nato-medlemskap har behovet for sikker og effektiv transport i nordområdene økt betydelig. Og det har gjort transportårene fra Narviks isfrie havn til blant Europas viktigste og mest kritiske.

Her må forsterkninger kunne rulle inn raskt for å avskrekke og forsvare oss. Rundt 80-85 prosent av Natos forsterkninger til nordområdene vil komme sjøveien, med Narvik som et sentralt mottakspunkt. Derfra må transporten videre på bane og vei – raskt.

Problemet? Det er ikke plass.

Malmtransporten på Ofotbanen har alene økt med 30 prosent de siste ti årene. Eksporten av varer fra Nord-Norge har tredoblet seg i samme periode. Lenge har kapasiteten blitt økt ved å kjøre tyngre og lengre tog – men det går ikke lenger.

Samtidig er Narvik havn for liten til å håndtere økningen i sivil og militær trafikk, og europaveien gjennom sentrum er en flaskehals som skaper kaos for både folk og gods.

Det kan lamme både Norge og Nato. Hovedveien for Natos forsterkninger inn i nordområdene går via Narvik. Hvis infrastrukturen svikter i en skarp situasjon, stopper styrkene opp. Utstyr og soldater kommer ikke frem i tide, og Norge går fra å være en viktig strategisk alliert til å bli en sikkerhetsrisiko. Det kan vi ikke tillate.

Norges akilleshæl i totalberedskapen

For ett år siden ble Nasjonal Transportplan (NTP 2025-2036) vedtatt i Stortinget. Dobbeltspor på Ofotbanen og europaveien gjennom Narvik by ble ikke tatt med, men det ble lagt opp til bygging av tre nye krysningsspor på Ofotbanen. Siden da har verdenssituasjonen endret seg dramatisk. Det som hastet i fjor, er nå akutt. Det må gjøres mer.

Stortinget behandler nå totalberedskapsmeldingen, som handler om hvordan Norge skal sikre kritisk infrastruktur og håndtere kriser. En strategisk transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland er sentralt i planen.

I mai skal regjeringen i revidert nasjonalbudsjett si hvordan Stortingets vedtak om NTP skal følges opp. Samtidig diskuteres det om Forsvaret må styrkes ytterligere – raskere og mer enn planlagt.

Men vi kan ikke diskutere forsvar, beredskap og trygg transportkapasitet uten å løse flaskehalsene i Narvik. De utgjør en direkte trussel mot Norges evne til å levere i en krise.

Narvik må sikres

NRKs serie Katastrofe viser hva som skjer når vi ikke er forberedt. Når advarsler blir ignorert. Når svakheter avsløres først når det er for sent.

Men det som skjer i Narvik er ikke fiksjon, det er virkeligheten. Flere avsporinger de siste årene har vist hvor sårbar infrastrukturen i nord er.

Forsvaret har selv advart: I en krigssituasjon ville slike avsporinger vært katastrofale for Nato. De nordiske forsvarssjefene har allerede pekt ut Narvik og Ofotfjorden som en av Natos viktigste havner for forsterkninger til Norden. Hver eneste forsinkelse i transporten svekker forsvarsevnen.

Norge har en klar forpliktelse i Nato: Vi skal kunne ta imot, forflytte og understøtte allierte styrker i en krisesituasjon – en kjerneoppgave i Natos forsvarskonsept. 

Men uten moderne infrastruktur er disse forpliktelsene verdiløse. En Nato-allianse uten reell evne til å flytte styrker raskt i nord er ikke en garanti for sikkerhet – det er en sikkerhetsrisiko.

Til forskjell fra NRKs TV-serie er ikke denne katastrofen i manus, og vi kan endre utfallet før den blir virkelighet.

Tre grep som ikke kan vente

Narvik er en flaskehals som kan kvele både eksport, forsyningssikkerhet og forsvarsevne. For å løse problemet må tre tiltak på plass:

• Dobbeltspor på Ofotbanen. Norges viktigste jernbanestrekning for folk, sjømat, forsyninger og forsvar må oppgraderes. En halvferdig bane duger ikke.
• Havna må bygges ut. Den må tåle veksten i både sivile varer og militært materiell.
• Europaveien må ut av sentrum. Tungtrafikken kveler byen og skaper kaos. En tunnel er eneste løsning for trygg og effektiv transport – både for folk, næringsliv og forsvar. Og det beste? Massene fra tunnelen kan brukes til å utvide havna og gi mer plass til eksport, forsvar og forsyninger.

Dette handler ikke om Narvik, men om Norges evne til å levere i en krise. Både for næringslivet, for alliert beredskap og for vår egen trygghet. Vi kan ikke vente til neste transportplan.

Politikerne må ta grep nå – den største, og kanskje farligste, flaskehalsen i Norge må bort.

Innlegget er signert:

Ledende kapasiteter vil svare ut spørsmål – se NTF Program 28 Apr

Konferansen finner sted tirsdag den 29.april kl. 09:00-15:00 i Elias Blix (A13)
på Nord universitetet Bodø

Den er gratis, men bindende påmelding.

Ev spørsmål kan rettes til NTFs fylkesrepresentant i Nordland Geir Kolstad,
997 02 091 / geirkolstad@gmail.com

Beredskapsaktører, offentlige virksomheter, næringsliv og befolkningen har i stor grad innrettet sitt virke med varig fred for øye.

Imidlertid må vi som nasjon og innbyggere forberede oss – både praktisk og mentalt – på alle type situasjoner; også væpnet konflikt og i verste fall krig. Det har særlig to fremlagte stortingsmeldinger om henholdsvis forsvarssektoren og totalberedskapen påpekt.

9. april er en dag for nettopp å tenke gjennom hva som rammet oss i 1940 og resulterte i fem års okkupasjon under et ideologisk forkvaklet tyranni. «Aldri mer 9. april» er dessverre ikke mindre aktuelt med en blodig krig i Europa, der Russland har invadert sin nabo Ukraina.

Norsk TotalforsvarsForum (NTF) markerer sitt 75-årsjubileum neste år, og som organisasjon jobber vi aktivt for trygge og robuste samfunn i en tid preget av et svært sammensatt trussel- og risikobilde; noe som aktualiserer NTFs virksomhet i rollen som brobygger, «vaktbikkje» og kunnskapsformidler.