Måned: april 2025

Økende militære trusler fra øst og ustabilitet i verdenshandelen har gjort forsyningssikkerhet og infrastruktur til avgjørende spørsmål for Norges trygghet.

Samtidig er Narvik havn en av Natos viktigste transportårer – og en av få reelle korridorer for forsterkninger til nordområdene i en krisesituasjon. Situasjonen krever handling – nå.

Med Sveriges og Finlands Nato-medlemskap har behovet for sikker og effektiv transport i nordområdene økt betydelig. Og det har gjort transportårene fra Narviks isfrie havn til blant Europas viktigste og mest kritiske.

Her må forsterkninger kunne rulle inn raskt for å avskrekke og forsvare oss. Rundt 80-85 prosent av Natos forsterkninger til nordområdene vil komme sjøveien, med Narvik som et sentralt mottakspunkt. Derfra må transporten videre på bane og vei – raskt.

Problemet? Det er ikke plass.

Malmtransporten på Ofotbanen har alene økt med 30 prosent de siste ti årene. Eksporten av varer fra Nord-Norge har tredoblet seg i samme periode. Lenge har kapasiteten blitt økt ved å kjøre tyngre og lengre tog – men det går ikke lenger.

Samtidig er Narvik havn for liten til å håndtere økningen i sivil og militær trafikk, og europaveien gjennom sentrum er en flaskehals som skaper kaos for både folk og gods.

Det kan lamme både Norge og Nato. Hovedveien for Natos forsterkninger inn i nordområdene går via Narvik. Hvis infrastrukturen svikter i en skarp situasjon, stopper styrkene opp. Utstyr og soldater kommer ikke frem i tide, og Norge går fra å være en viktig strategisk alliert til å bli en sikkerhetsrisiko. Det kan vi ikke tillate.

Norges akilleshæl i totalberedskapen

For ett år siden ble Nasjonal Transportplan (NTP 2025-2036) vedtatt i Stortinget. Dobbeltspor på Ofotbanen og europaveien gjennom Narvik by ble ikke tatt med, men det ble lagt opp til bygging av tre nye krysningsspor på Ofotbanen. Siden da har verdenssituasjonen endret seg dramatisk. Det som hastet i fjor, er nå akutt. Det må gjøres mer.

Stortinget behandler nå totalberedskapsmeldingen, som handler om hvordan Norge skal sikre kritisk infrastruktur og håndtere kriser. En strategisk transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland er sentralt i planen.

I mai skal regjeringen i revidert nasjonalbudsjett si hvordan Stortingets vedtak om NTP skal følges opp. Samtidig diskuteres det om Forsvaret må styrkes ytterligere – raskere og mer enn planlagt.

Men vi kan ikke diskutere forsvar, beredskap og trygg transportkapasitet uten å løse flaskehalsene i Narvik. De utgjør en direkte trussel mot Norges evne til å levere i en krise.

Narvik må sikres

NRKs serie Katastrofe viser hva som skjer når vi ikke er forberedt. Når advarsler blir ignorert. Når svakheter avsløres først når det er for sent.

Men det som skjer i Narvik er ikke fiksjon, det er virkeligheten. Flere avsporinger de siste årene har vist hvor sårbar infrastrukturen i nord er.

Forsvaret har selv advart: I en krigssituasjon ville slike avsporinger vært katastrofale for Nato. De nordiske forsvarssjefene har allerede pekt ut Narvik og Ofotfjorden som en av Natos viktigste havner for forsterkninger til Norden. Hver eneste forsinkelse i transporten svekker forsvarsevnen.

Norge har en klar forpliktelse i Nato: Vi skal kunne ta imot, forflytte og understøtte allierte styrker i en krisesituasjon – en kjerneoppgave i Natos forsvarskonsept. 

Men uten moderne infrastruktur er disse forpliktelsene verdiløse. En Nato-allianse uten reell evne til å flytte styrker raskt i nord er ikke en garanti for sikkerhet – det er en sikkerhetsrisiko.

Til forskjell fra NRKs TV-serie er ikke denne katastrofen i manus, og vi kan endre utfallet før den blir virkelighet.

Tre grep som ikke kan vente

Narvik er en flaskehals som kan kvele både eksport, forsyningssikkerhet og forsvarsevne. For å løse problemet må tre tiltak på plass:

• Dobbeltspor på Ofotbanen. Norges viktigste jernbanestrekning for folk, sjømat, forsyninger og forsvar må oppgraderes. En halvferdig bane duger ikke.
• Havna må bygges ut. Den må tåle veksten i både sivile varer og militært materiell.
• Europaveien må ut av sentrum. Tungtrafikken kveler byen og skaper kaos. En tunnel er eneste løsning for trygg og effektiv transport – både for folk, næringsliv og forsvar. Og det beste? Massene fra tunnelen kan brukes til å utvide havna og gi mer plass til eksport, forsvar og forsyninger.

Dette handler ikke om Narvik, men om Norges evne til å levere i en krise. Både for næringslivet, for alliert beredskap og for vår egen trygghet. Vi kan ikke vente til neste transportplan.

Politikerne må ta grep nå – den største, og kanskje farligste, flaskehalsen i Norge må bort.

Innlegget er signert:

Ledende kapasiteter vil svare ut spørsmål – se NTF Program 28 Apr

Konferansen finner sted tirsdag den 29.april kl. 09:00-15:00 i Elias Blix (A13)
på Nord universitetet Bodø

Den er gratis, men bindende påmelding.

Ev spørsmål kan rettes til NTFs fylkesrepresentant i Nordland Geir Kolstad,
997 02 091 / geirkolstad@gmail.com

Beredskapsaktører, offentlige virksomheter, næringsliv og befolkningen har i stor grad innrettet sitt virke med varig fred for øye.

Imidlertid må vi som nasjon og innbyggere forberede oss – både praktisk og mentalt – på alle type situasjoner; også væpnet konflikt og i verste fall krig. Det har særlig to fremlagte stortingsmeldinger om henholdsvis forsvarssektoren og totalberedskapen påpekt.

9. april er en dag for nettopp å tenke gjennom hva som rammet oss i 1940 og resulterte i fem års okkupasjon under et ideologisk forkvaklet tyranni. «Aldri mer 9. april» er dessverre ikke mindre aktuelt med en blodig krig i Europa, der Russland har invadert sin nabo Ukraina.

Norsk TotalforsvarsForum (NTF) markerer sitt 75-årsjubileum neste år, og som organisasjon jobber vi aktivt for trygge og robuste samfunn i en tid preget av et svært sammensatt trussel- og risikobilde; noe som aktualiserer NTFs virksomhet i rollen som brobygger, «vaktbikkje» og kunnskapsformidler.

Kommunene er selve fundamentet i folks tilværelse hvor alt kan skje! 10. januar i år presenterte den daværende AP-/SP-regjeringen sin totalberedskapsmelding. Der understreker den at kommunene må være forberedt på å håndtere hendelser som spenner fra det helt lokale med et begrenset omfang til krig i
ytterste konsekvens.

Med andre ord må «kommune-Norge» være best mulig forberedt på å beskytte sine innbyggere for ulike type hendelser i hele krisespekteret. Derfor foreslår regjeringen gjennom totalberedskapsmeldingen blant annet å stille krav til at alle kommuner skal ha eller være tilknyttet et beredskapsråd.

Kommunale beredskapsråd er av stor betydning for kommunenes samordnings- og pådriverrolle innenfor arbeidet med sikkerhet og beredskap og en viktig arena for gjensidig informasjonsutveksling, drøfting og koordinering av beredskapsarbeidet i kommunen. Rådene er også vesentlige for deling av situasjonsforståelse på lokalt nivå.

Etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt legger grunnlaget for en effektiv kommunal beredskapsledelse og samordning av forebygging, beredskapsplanlegging og krisehåndtering.

Norsk TotalforsvarsForum (NTF) er glad for at totalberedskapsmeldingen skisserer denne strukturen, og årsmøtet håper på en tidsriktig gjennomføring.

Norsk TotalforsvarsForum ber derfor myndighetene sørge for at kommunale beredskapsråd blir etablert snarest mulig over hele landet, og at innbyggerne aktivt blir motivert til å ivareta sin egen motstandskraft – blant annet gjennom egenberedskap – for trygge og robuste samfunn. Nå er det alvor!

Last ned resolusjonen her:  Resolusjon fra NTFs årsmøte 2025

Russlands grusomme krigføring mot Ukraina er inne i sitt fjerde år. Krigen på Gaza har blusset opp igjen, titusener av sivile har mistet livet. Stormaktrivaliseringen tiltar og kampen om kontroll over strategiske ressurser som energi og mineraler skaper spenninger i verden.

Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen er samstemte og underbygger budskapet Forsvarsjefen har gitt i sitt fagmilitære råd; det strammer seg til og vi må forberede oss. Et enstemmig storting vedtok sommeren 2024 en langtidsplan som tar sikte på å bygge opp Forsvaret betydelig i årene fremover. Det foregår parallelt et arbeid for å bygge opp den sivile beredskapen, og det er ventet at Stortinget ferdigbehandler Totalberedskapsmeldingen før sommeren.

I arbeidet for å bygge opp forsvar og beredskap, er det sivilmilitære samarbeidet avgjørende. Etter frigjøringen i 1945 var det viktig å kanalisere forsvarsviljen fra både den sivile motstandsbevegelsen inn i organiserte strukturer, og dette førte til opprettelsen av Heimevernet og Landsrådet for Heimevernet. Faktisk ble det sivile Landsrådet for Heimevernet opprettet allerede i 1945, året før selve Heimevernet ble etablert. Dette var den gang helt naturlig, fordi en under okkupasjonen og krigen hadde erfart hvor viktig det var å ha en sterk sivil og frivillig beredskap for å understøtte de militære styrkene. Landsrådet for Heimevernet består blant annet av representanter for store landsomfattende frivillige organisasjoner.

Organisasjonene som er representert i Landsrådet, næringslivet og frivillige organisasjoner har store ressurser, kapasiteter og motivasjon til å bidra i alle typer kriser. Det så vi da raset gikk i Gjerdrum, vi så det da pandemien rammet oss og under ekstremværet «Hans» i 2023.

Heimevernet er til stede over hele landet. Heimevernet øker nå i antall soldater for første gang siden den kalde krigen. Mange av soldatene som tjenestegjør i Heimevernet er veteraner med erfaring fra utenlandsoperasjoner der det norske forsvaret har deltatt sammen med allierte. Siden 2022 har heimevernssoldater trent opp ukrainske soldater i Norge og Storbritannia, et arbeid som gir gjensidig erfaringsdeling. Veteranene bidrar sterkt til at Heimevernet er en moderne og slagkraftig styrke som i tillegg har stor nytte av sin lokalkunnskap.

Når det nå strammer seg til i verden, er det viktig å være forberedt. Øvelse og trening er avgjørende for å være forberedt. Derfor er de årlige Heimvernsøvelsene så viktige og høyt prioritert. Landsrådet og Heimevernet jobber begge for å sikre soldatene effektive våpen, ammunisjon og moderne utstyr.

Heimevernet skal sammen med resten av Forsvaret og våre allierte bidra til å forsvare norsk suverenitet. Men, det er ikke bare de militære som skal forsvare landet vårt – det er hele Norge som skal forsvare Norge. Dette kaller vi totalforsvaret og det er fundert på vår vilje til å forsvare våre verdier, vår frihet og vårt demokrati.

La oss markere den 9 april – for å minne oss på at det som var utenkelige kan skje igjen. For å bruke Sønsteby sine ord fra filmen Nr. 24: «vi merket at det strammet seg til rundt oss». Derfor må vi være forberedt. Gode forberedelser virker både avskrekkende og beroligende, og reduserer faren for krig og konflikt.

Skrevet av Are Tomasgård (LO), Jon Kristiansen (NHO) hhv. leder og nestleder i Landsrådet for Heimevernet, samt sjef HV, Frode Ommundsen

I 2008 vedtok NTF å innstifte en pris for å sette beredskap på dagsorden. I samfunnet vårt er det mange enkeltpersoner både innen forsvarsrelatert og sivil sektor, som uansett nivå gjør en stor innsats for å bedre beredskapen, og ved å dele ut beredskapsprisen ønsker NTF å kunne hedre disse personene. En egen NTF-oppnevnt jury står bak prosessen med å kåre de to vinnerne.

Prisen består av, foruten heder og ære, et grafisk blad formet av den tidligere Forsvarets Forum-redaktøren Pål Nordenborg, en lommelykt og blomster.

Resten av artikkelen om beredskapsprisen og andre artikler om totalforsvaret kan du lese ved å laste ned infobrev nr. 3 2025.

Infobrev nr. 3 2025