Trenger Norge kornlager?
Verden er avhengig av kornleveranser fra Svartehavslandene. Uroen i Ukraina setter spørsmålet om kornlager på sagsorden – også i Norge.
Mens russiske og ukrainske hærstyrker sto vendt mot hverandre vurderte eierne av Stavanger Havnesilo å selge den til en utbygger av private leiligheter. Siloen har kapasitet til å lagre matkorn til nesten ett års norsk forbruk av mel til brød og matproduksjon. Det er Cermaq og Felleskjøpet som eier Stavanger Havnesilo. Lagringskapasiteten er på 185.000 tonn korn. Anlegget har ikke vært i bruk som beredskapslager siden Bondevik 2-regjeringen vedtok å avvikle beredskapslagring av korn i 2002.
Det er et faktum at selv i normalår må Norge importere en femtedel ab landets kornbehov. Dersom eierne gjennomfører sine planer forsvinner den siste store siloen her i landet. Ukraina er blant verdens største kornprodusenter. De andre store eksportland er Russland og USA.
Spørsmålet om norsk beredskapslager av korn er for alvor blusset opp igjen. I det politiske miljø på Stortinget er det mange som peker på at Norge bør ha et beredskapslager av korn til ett års forbruk. “Mangel på mat kan, i gitte situasjoner, destabilisere samfunnet. Den forholdsvis lave norske egenproduksjonen av mat gjør oss sårbare dersom vi skulle bli rammet av en alvorlig krise”, heter det fra politisk hold. På oppdrag fra Stortinget gjennomfører nå Landbruksdepartementet en utredning om Norge igjen skal starte med beredskapslagring av matkorn.
Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) lar det være opp til eierne, det bonde-eide Felleskjøpet og det halvstatlige Cermaq, hvorvidt salgsprosessen skal holde frem. – Det er mange år siden kornsiloen i Stavanger ble brukt som beredskapslager. Skal vi på nytt lagre matkorn, vil det neppe skje på anlegg i statlig eie, sier Sylvi Listhaug. 29.08.2014