Aktivitet på nett krever vett

– Mangel på nettvett er et samfunnsproblem. Dagens foreldre må i mye større grad ha innsyn i barn og unges aktiviteter på sosiale medier, sier Anne K. Storsveen i Trygt Nett til Trygge Samfunn. Anne Katrin Storsveen er ansatt i politiet, men driver i sin fritid firmaet Trygt Nett. Engasjementet og interessen for barn og unges, og ikke midt de voksnes nettbruk fikk hun da hun hospiterte ved en av landets største ungdomsskoler under sin høgskoleutdannelse. – I studiene på Politihøgskolen skal en hospitere på en ekstern aktør i fire uker. I stedet for å søke meg til en organisasjon som naturlig har relevans til politietaten ønsket jeg å se nærmere på det bråket som hadde oppstått blant ungdommen på Elverum. Flere episoder hadde vist at hele gjenger plutselig dukket opp på bestemte steder for å lage problemer. Jeg ønsket å bli kjent med ungdomsmiljøet i byen og komme til bunns i hvordan det fungerte. Dermed opprettet jeg egne profiler på de ulike nettsamfunn hvor ungdom og voksne oppholdt seg og studerte livene deres på nettet. Der fikk jeg innblikk i hva som foregikk i deres sosiale verden, som de selv trodde de var alene om, forteller Anne Katrin Storsveen. Hun måtte kjempe en kamp for å velge en så uortodoks måte å hospitere på, men hun vant frem.

 – Jeg hadde lange samtaler med både rektor og sosiallærer. Vi kom fort frem til at det var internett mye dreide seg om. Dette var før Facebooks tid. Ungdommene kommuniserte på Nettby der de avtalte voldshandlinger, når og hvor de skulle finne sted. Ved å bruke nettet kunne de raskt organisere seg og stille mannsterke opp på ulike arenaer i lokalmiljøet. Jeg fikk innsikt i hvilke utfordringer elever, lærere og foreldre hadde, ikke minst når det gjaldt mobbing. Raskt innså jeg at vi sto overfor problemstillinger som var større enn noen kunne ane, sier Storsveen.

 TOK INITIATIV Hun ble intervjuet av Politiforum der hun fortalte om sine erfaringer og de bekymringer hun følte for at ingen tok tak i problemene. – Interessen for å gjøre noe startet med at jeg holdt noen foredrag for elever, lærere og foreldre om mobbing, trusler og sjikane på internett og ved mobilbruk. Dette foregikk på kveldstid og interessen viste seg å være stor. Mange foreldre var bekymret over at skolen ikke tok tak i problemene. Det skyldtes i stor grad at skolen ikke følte de hadde kunnskaper nok. Etterspørselen etter foredrag økte. I to måneder gikk jeg arbeidsledig. Da benyttet jeg anledningen til å oppholde meg en tid i Malmø for å lære mer om hvilke erfaringer de hadde der om ungdommens bruk av sosiale medier, forteller Storsveen.

SKREMMENDE LITE – Det er skremmende hvor lite engasjement det utvises rundt disse problemene. Når barn mobbes så klarer de færreste å takle det alene. En 12-13-åring er ikke sosialt moden. De forstår ikke at det de legger ut på nettet kan sees av så mange, at flere kan henge seg på og at bilder lett kan manipuleres. Derfor må foreldre ha innsyn i barnas profiler. Barn som utsettes for digital mobbing og sjikanering kan bli psykisk ødelagt. Å bli sett av foreldrene er viktig for barna. Dersom de ikke blir det vil nettet være et sted der de føler at de blir sett, og at de i tillegg kan se andre. Noe av det mest betydningsfulle foreldre gjør er å gjøre barna sine robuste. Et godt selvbilde gir tro på seg selv. Da vil en kunne takle eventuell mobbing på en helt annen måte enn et barn som er usikkert og søkende, mener Storsveen.

FAG PÅ UNGDOMSSKOLEN Hun understreker at hun også møter bevisst og oppegående ungdom. – Like fullt mener jeg at nettsamfunnet burde være en viktig del av samfunnsfaget på ungdomsskolen. De digitale muligheter endrer livet både for barn og voksne. Sosiale medier er ferskvare. det dukker stadig opp noe nytt vi må forholde oss til. I sin tid het det at vi ble født med ski på bena. Nå fødes barn med nettbrett mellom hendene. Fra de er små har de muligheten til å være tilstede i nettsamfunnet. Det er på høy tid at politikere, politietater, foreldre, skoler og alle som har med barn og unge å gjøre får øynene opp for at de har en jobb å gjøre. Den digitale hverdag har gjort oss alle til redaktører og fotografer. Ikke minst trenger lovverket en oppjustering. Å gå inn i fremtiden med ryggen først vil si det samme som å påføre både enkeltmennesker og samfunnet enorme belastninger. Et trygt samfunn må bygges på nettvett, understreker Anne K. Storsveen.

Hun påpeker at det er en sterk gryende interesse for å høre hennes foredrag. – Det kommer stadig henvendelser, ikke bare fra skolerektorer, men også fra ulike politidistrikter, Barnevernet, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), SLT (Samordning av Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak) og idrettslag. Mitt håp er at politiet tar dette opp som prioritert sak i sin forebyggende virksomhet.