Helseberedskapsrådet: Behov for å styrke helseberedskapen

– Gjennom Helseberedskapsrådet har vi mulighet til å få felles situasjonsforståelse og ta tak i utfordringer. Spesielt gjelder det innenfor det sivilmilitære samarbeidet, understreker Petter Jensen i en uttalelse til forsvaret.no.
Han støttes av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Yngve Odlo, som også er nestleder i Helseberedskapsrådet.
På kort tid har Norge opplevd en pandemi, resultater av klimaendringer og en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det innebærer at behovene for styrket helseberedskap har blitt tydeligere. På det siste møte i Helseberedskapsrådet ble det besluttet å doble møteaktiviteten.
Alvorlige hendelser som utfordrer samfunns- og statsikkerheten kan påvirke helsetjenesten. I mange krisesituasjoner vil det kunne bli mange pasienter som skal på norske sivile sykehus. I krig er den militære helsetjenesten kun der den sivile helsetjenesten ikke kan være av sikkerhetsmessige årsaker. Økt behandlingsbehov for nye pasientgrupper kan bety omprioritering av det helsetilbudet folk er vant med i normal situasjonen. Norge har en helsetjeneste i hele krisespektret.
– SAS-flyet er bygget om til luftambulansefly er et godt eksempel på hvordan helsevesenet og Forsvaret sammen kan komme frem til gode løsninger. Denne ressursen er helt avgjørende for Europas evne til å hjelpe helsetjenesten i Ukraina, sier Forsvarets liaison til Helsedirektoratet, Lars Terje Olsen.
– I krig er Forsvaret helt avhengig av helsevesenet, men nå består vi helsevesenet. Samtidig er vi helt avhengig av helsepersonell som er på beredskap hos oss. De jobber til daglig i helsevesenet, så dette er en helsedugnad. Norge er nå det landet som tar imot flest ukrainske pasienter pr. innbygger. Norges evakueringsressursre er helt avgjørende for at de ukrainske pasientene skal få hjelp rundt om i Europa, sier Petter Iversen.
Foto: sivilmilitær helseøvelse / Runar Røssevold, Forsvaret