Identitetskrenkelser: Svindelofre er uforsiktige med sensitiv informasjon
Det gjelder så mange som fire av ti, viser en studie fra Universitet i Oslo (UiO).
Analysene er basert på datainnsamling fra nærmere 300 saker i de tre frivillige rettshjelptiltakene Juss buss, Juridisk veiledning for kvinner og Gatejuristen 2015 – 2022. Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS) er samarbeidspartner til forskningsprosjektet.
– Rapporten er den første i Norge som gir en oversikt over kjennetegn ved den sivilrettslige og strafferettslige forfølgningen av svindelkravene, sier vitenskapelig assistent Amelia Svensson ved Institutt for privatrett ved UiO.
– Den største økonomiske belastningen. Opptak av lån og kreditt er den klart vanligste formen for eID-svindel samtidig som det er den svindelhandlingen som påfører offeret den største økonomiske belastningen. I over seks av ti svindelsaker fant forskerne at det var gjort låneopptak i offerets navn.
De fleste identitetskrenkelser gjøres av nærstående (66 prosent), men dette varierer mellom kjønnene. Av kvinner, i alle aldersgrupper som blir utsatt for identitetskrenkelser er 80 prosent svindlet av en nærstående. Menn blir i størst grad utsatt for dette av ukjente (46 prosent) etterfulgt av nærstående (35 prosent). I de fleste av sakene har offeret selv oppgitt passordet til svindleren, enten direkte eller over telefon.
– Vi vet at mange dessverre oppgir slik informasjon i forbindelse med at de trenger hjelp fra andre for å kunne håndtere digitale tjenester. Det kan også være språkproblemer som gjør at nærstående eller bekjente blir bedt om å hjelpe. Gi aldri fra deg slik informasjon, verken til kjente eller ukjente, og ikke bruk det samme passordet flere steder, lyder rådet fra adm. direktør i NorSIS, Lars-Henrik Gundersen.
Foto: Pixabay