Næringslivet: Vant til å håndtere risiko
– Å være omstillingsdyktig er en nødvendighet for alle våre virksomheter. Er du ikke det er du «out of business». De utfordringer pandemien skapte ble møtt med besluttsomhet og troen på evnen til å påvirke sårbarheter, sier direktør Odin Johannessen i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR).
– Det er i fellesskapet vi finner trygghet, sier han.
Da det viste seg at Norge sto overfor en pandemi, så var det noe nytt og uventet for alle samfunnsarenaer. Også for næringslivet. Odin Johannessen forteller at man begynte å snakke om det så tidlig som i desember 2019. Noen virksomheter med forretningsinteresser i Kina, kunne fortelle at et svært smittsomt virus, som man ikke hadde noe botemiddel mot, var oppdaget i byen Wuhan og at man fryktet at dette ville kunne spre seg langt utover landets grenser. I januar ble det klart at dette ville bli en stor utfordring for alle land, også Norge. Onsdag 26. januar 2020 ble det første tilfellet av covid-19 registrert her i landet. Det markerte starten på det som skulle vise seg å bli den største krisen i Norge siden andre verdenskrig.
– Vi snudde oss raskt og så konsekvensene i Kina. Reaksjonen blant våre medlemmer speilet reaksjonene i samfunnet for øvrig. Det viste seg at en lang rekke virksomheter tilsynelatende var uforberedt på det som skulle komme. Pandemi er ett av DSBs krisescenarioer som ble lansert i 2019. Således kan vi si at covidpandemien var en varslet krise. DSB har utvilsomt gjort et godt og grundig arbeid med aktuelle krisescenarier, men dessverre er det grunn til å spørre seg hva myndighetene kunne gjort bedre for å sikre at disse i større grad ble implementert i virksomhetenes beredskapsplaner, sier direktør Johannessen.
RAMMET HARDT, MEN ULIKT – «Beredskapsundersøkelsen 2021», i regi av Næringslivets Sikkerhetsråd, viser i hvilken grad små og mellomstore virksomheter var forberedt da pandemien slo til. Før vi ble rammet av covid-19 var det mest vanlig å ha beredskapsplaner for bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon. Bare 9 prosent oppga at de hadde planer for en pandemi.
-Det kan fastslås at pandemien har skapt mange, og til dels alvorlige utfordringer for næringslivet. Krisen har også belyst verdien av å være forberedt og ha beredskapsplanene klare. De som har utarbeidet slike planer sto bedre rustet til å håndtere utfordringene. 37 prosent av virksomhetene rapporterer om redusert drift under pandemien. Samtidig er det 21 prosent som rapporterer økt drift. Når det gjelder bransjer oppgir hele 65 prosent av virksomhetene innen overnatting og servering om redusert drift, mens det innen bygg og anlegg er like stor andel som har økt drift som redusert drift, forklarer Johannessen.
KONTAKT MED MYNDIGHETENE NSR-undersøkelsen viser at 35 prosent av respondentene har hatt direkte dialog med offentlige myndigheter under pandemien. Kontakten har for det meste dreiet seg om driftsmessige utfordringer som permitteringer, smitteverntiltak og den økonomi virksomhetene har stått i. Spørsmål om omlegging av produksjon og krisehåndtering ble også drøftet. Det er høyere andel bedrifter innen overnatting/servering som har vært i direkte dialog med offentlige virksomheter om krisehåndtering enn bedrifter i alle andre bransjer. Det er også i overnatting/servering vi finner høyest andel som har hatt dialog i forbindelse med bemanningsutfordringer og økonomisk kompensasjon.
STOR PÅGANG TIL NHO OG VIRKE Kommunikasjonsdirektør Christian Chramer forteller at både NHO og Virke har hatt stor pågang på den krisetelefonen som ble etablert.
-Etter at vi hadde satt krisestab den 28. februar i 2020, merket vi straks informasjonsbehovet for våre medlemmer. I tillegg til et stort antall enkelthenvendelser gjennomførte vi 20 digitale medlemsmøter. Spørsmålene dreide seg om hvordan man best kunne lede ansatte som hadde hjemmekontor, tolkning av ulike regler rundt smittevern og hvordan virksomheter best kunne håndtere spesielle utfordringer. Vår koronatelefon var døgnåpent i kampen mot viruset. Nå dreier spørsmålene seg mer i retning av krigen i Ukraina og hvordan den enkelte virksomhet best kan håndtere de utfordringer dette førte med seg, opplyser Christian Chramer.
HVA NÅ? Da samfunnet stengte ned og det blant annet ble påbud om hjemmekontor kunne våre virksomheter bruke de muligheter teknologien gir oss på en effektiv måte, generelt sett. Ved å være på nett kunne mange funksjoner holde fram, Webinarer erstattet fysiske konferanser og digitale møte utgjorde en effektiv erstatning. Pandemien ligger nå snart bak oss. Blant mange hersker krisetrettheten, og lettelsen over å komme ut av tunellen er betydelig. I en slik fase er det viktig at vi ikke taper et viktig perspektiv av syne. En stor krise kan ramme oss igjen. Det er derfor maktpåliggende at vi bruker pandemierfaringene til å lære, ikke fordi vi nødvendigvis tror at den samme krisen kommer i reprise, men fordi andre typer kriser vil kunne åpenbare liknende utfordringer. Nøkkelen ligger i et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Vi må vurdere risiko, planlegge effektive mottiltak og øve på krisehåndtering. Da står vi tryggere, både som virksomhet, og samfunn, sier direktør Odin Johannessen
Foto: Pixabay