Framtidige flom og skredhendelser: Vil koste samfunnet dyrt
Gjennom prosjektet «Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS) kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for første gang analysere det samlede tiltaksbehovet og kostnadene ved det. Analysen viser at regningen vil beløpe seg til rundt 85 milliarder kroner.
Arbeidet med sikring av eksisterende bebyggelse mot flom og skred har pågått i en årrekke. Alt tyder på at klimaendringene vil utfordre norske kommuner i betydelig grad i årene som kommer. Siden 2009 har NVE hatt det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver med forebygging og sikring. Det innebærer å yte hjelp til kommuner og samfunnet for øvrig med kompetanse og ressurser til kartlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap. I tillegg kommer arbeidet for å øke kunnskapsgrunnlaget om naturutløste hendelser generelt. I Norge er det kommunene som har ansvaret for den lokale beredskapen i henhold til Sivilbeskyttelsesloven, og har etter Plan- og bygningsloven, ansvar for at det bygges på sikker grunn.
GODT SAMSPILL Inntil nylig har NVE ikke hatt en samlet oversikt over sikringsbehov for bebyggelse i Norge mot flom og skred. Listene som har vært brukt har vært ufullstendige. NVE har fått utarbeidet en metodikk for å kunne analysere det samlede sikringsbehovet. Arbeidet ble igangsatt i 2019 og organisert som et NVE-prosjekt. Det resulterte i rapporten «Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS)». Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Pricewaterhouse (Pc) har medvirket som rådgivere. Kommunenes Sentralforbund (KS), Statens Vegvesen, Meteorologisk institutt, Finans Norge, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har også bidratt.
SPESIELL METODIKK Tidsperspektivet for rapporten er fram til 2100. Fjellskred er ikke med i analysene. Det samme gjelder værtyper som stormflo, flodbølger fra skred i vann og sterk vind. Sentrale elementer i metodikken er bruk av faresonekart og aktsomhetskart for de ulike naturfarene, oversikt over hvilken bebyggelse som ligger utsatt til, samt erfaringstall for hva det koster å sikre bebyggelse mot flom og skred. Sikkerhetskravene i Byggteknisk forskrift (TEK17) er lagt til grunn for beregning av sikringsbehovet. Dette innebærer en sikring for definerte gjentakstall for flom og skred for ulike typer bygg, typisk 200-års gjentaksintervall for flom og 1000-års gjentaksintervall for skred for bolighus. For kvikkleire, der sikringsbehovet ikke kan relateres til et gitt gjentaksintervall, er behovet for sikring vurdert på bakgrunn av kriterier i NVEs veileder «1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred».
STORE KOSTNADER I følge analysen vil det koste rundt 85 milliarder kroner dersom bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred skal sikres. Av dette utgjør ca. 45 prosent kostnader for sikring mot flom og erosjon og 55 prosent sikring mot skred. I følge NVE er det en betydelig usikkerhet rundt tallene. Laveste estimat på totalsummen er 50 milliarder, mens høyeste er 120 milliarder kroner. Anslagene omfatter kostnader for sikring av eksisterende bebyggelse i Norge. Det er ikke justert for allerede gjennomførte sikringstiltak, og det er nok en rekke mulige tiltak som det neppe vil være samfunnsmessig rasjonelt å gjennomføre, eksempelvis svært kostbare tiltak knyttet til enkeltbygg. Sikring av bybebyggelse og eksisterende fritidsbebyggelse, veier, jernbane og annen offentlig infrastruktur er ikke med i analysen.
POLITISKE PRIORITERINGER Hvor store samfunnsressurser som skal og bør brukes på å sikre eksisterende bebyggelse i tiårene framover, vil avhenge av en rekke forhold, som økonomisk utvikling, klimaendringer, vår holdning til risiko, og ikke minst, politiske prioriteringer. NVEs rapport har et eget vedlegg der det er foretatt en analyse av alternative kostnader ved å la være å sikre bebyggelsen, som viser at man må ha en bevisst prioritering av hvilke sikringstiltak som bør realiseres for at det skal være samfunnsøkonomisk forsvarlig.
Kilde og foto: NVE