Heimevernet mot 2030: Desentralisert støttespiller i hele krisespekteret
– HV skal være en militær organisasjon som i dag, men i enda større grad innrettet mot utfordringer i gråsonene mellom fred, krise og krig, sier Sjef Heimevernet generalmajor Elisabeth G. Michelsen. – Vi må tilstrebe en tydeligere tilstedeværelse og forankring i de store byene, sier hun.
Heimevernet har tradisjoner helt tilbake til 1946. Slagordet «Overalt alltid» treffer godt på en militær organisasjon med forankring i befolkningen. HV-soldatene er selve grunnfjellet og representerer en særdeles viktig kunnskap om lokale forhold. I en krisesituasjon spiller dette en avgjørende rolle når oppgavene skal løses. I Norge er befolkningen vant med å se HV-soldatene, ikke bare under ulike operasjoner, men også i uniform på vei til og fra øvelser. Dette er Forsvarets fotavtrykk. Gjennom mange år har Heimevernet vært gjenstand for debatt rundt hvilke oppgaver organisasjonen til enhver tid bør ha, spesielt i en tid med så omfattende endringer som nå, både sikkerhetspolitisk og teknologisk. I 2018 fikk Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å utarbeide en rapport der man skulle se nærmere på framtidig rolle og oppgaver. Tiden var moden, ikke bare for å beregne kapabilitets- og kapasitetsbehov, men også å vurdere alternative innretninger og ambisjonsnivåer med målsetting for å stake ut retningen for HV fram mot 2030. FFI valgte å dele sin rapport inn i flere delrapporter. I sin helhet skal den var ferdig i 2021.
KJERNEKOMPETANSE På «Sårbarhetskonferansen 2020» orienterte Sjef HV generalmajor Elisabeth G. Michelsen om FFI-rapporten og hva den vektlegger rundt de framtidige roller. – HVs kjernekompetanse er territorielle operasjoner. Vi er en beredskapsorganisasjon, litt avvikende fra Forsvaret som sådan. Vi er, og vil fortsatt være, en relevant støtte til det sivile samfunn. En viktig oppgave i framtiden vil være å opprettholde vår evne til å kunne bekjempe trusler og beskytte befolkningen, militære kapabiliteter og kritisk viktig infrastruktur. I det ligger objekter, personer, trafikknutepunkter og veier for å nevne noen. Og så bør vi også i fortsettelsen kunne tilrettelegge for å kunne motta allierte forsterkninger. I sum er daglig samvirke og nettverksbygging med sivile partnere, myndigheter og næringsliv av særlig samfunnsviktig karakter, en vesentlig oppgave, sa Michelsen i sitt foredrag.
PRIORITERINGER I EN NY ROLLE – Vi må prioritere en tettere integrering med eksisterende beredskapsfunksjoner i statlig og privat sektor. Og så må vi forbedre utnyttelsen av den sivile kompetansen våre mannskaper besitter, bygge nettverk og videreutvikle HV-kjentmann. Et annet viktig mål er å gi HV en tydeligere tilstedeværelse i de større byene, påpekte generalmajor Michelsen. Hun understreket at HV ligger langt etter digitalt og at det må tas grep for å møte de krav og forventninger som omgivelsene krever av en moderne militær organisasjon.
Om HVs framtidige rolle og oppgaver konkluderte Elisabeth Michelsen at HV skal være en militær organisasjon som i dag, men i enda større grad innrettet mot utfordringer i gråsonene mellom fred og krig. – Vi skal være en generell reservekapasitet med evne til å yte relevant støtte til øvrige avdelinger i Forsvaret, Politiet og andre sivile beredskapsorganisasjoner. HV skal fortsatt være en lokalt forankret organisasjon, plassert der tyngdepunktet av folk bor, i stand til å håndtere store, kombinerte og langvarige hendelser, sa generalmajor og Sjef HV Elisabeth G. Michelsen.
Kilde: Trygge Samfunn nr. 2/20 / Foto: FMS