Møtesalen på Den gamle Krigsskolen T-10 var fylt til siste plass da temaet “Samarbeid politi og forsvar med utgangspunkt i Bistandsinstruksen” ble debattert.
Av Jan Erik Thoresen
Konferanseleder Geir Helljesen kunne konstatere at det ikke var en eneste ledig stol da avdelingsleder Georg Bryn i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) åpnet det faglige program ved å snakke om dagens samvirkekultur. Han trakk linjene tilbake til terroranslagene 22.juli 2011 og det faktum at evnen til å koordinere og samhandle hadde vært mangelfull. Bryn ga en oversikt over de ulike samvirkeaktører og understreket nødvendigheten av å møte utfordringene på en fragmentert beredskapsarena.
– Jo mer fragmentert, jo mer må vi snakke sammen, sa Bryn og trakk frem eksempler på store hendelser de senere år. – Alvorlige hendelser er komplekse og går på tvers av samfunnssektorer og forvaltningsnivåer, påpekte avdelingslederen i DSB. Han ga uttrykk for de ulike aktører var kommet mye nærmere hverandre etter 22.juli-anslagene.
– Kommunene har et stort ansvar innenfor rammen av Lov om kommunal beredskapsplikt. Kunnskap er nøkkelen for å utvikle samarbeid og derigjennom leve opp til samfunnets forventninger, sa Bryn i sitt foredrag.
MARKANTE ENDRINGER
Berlin-murens fall i 1989 markerte slutten på Den kalde krigen. – Fra 1990 og senere endret forholdet mellom det sivile samfunn og Forsvaret seg i takt med et endret trusselbilde. De militære måtte i større grad både forholde seg til og ta hensyn til sterke aktører hjemme som ute. Det oppsto uenighet om hva som er “militært” og “sivilt”. Begge sider tok på seg ansvar og skjøv oppgaver fra seg. Etter hvert oppsto nye ønsker og krav om en helhetlig tilnærming, sa forsker Kjell Inge Bjerga fra Institutt for forsvarsopplysning i sitt foredrag. Prinsippet for beredskapsarbeid og krisehåndtering ble fastslått gjennom ansvars-, likhets-, nærhets-, og samhandlingsprinsippet. – Uenigheten om ansvar og myndighet refererer seg til Grunnlovens § 99, 2.ledd. Fra og med mellomkrigstiden opplevde vi en stadig mer restriktiv fortolkning. Radikaliseringen av arbeiderbevegelsen og revolusjonsfrykten rundt 1917 skulle ligge dypt rotfestet i det norske samfunn. Etter hvert ble Heimevernets rolle lovregulert i 1953 og Kystvakten og Grensevakten i 1999. Direkte militær bistand til politiet er ennå ikke lovregulert, sa Bjerga. Han pekte på noen av de mest sentrale utfordringer som kompetansestrid, konstitusjonell ansvarsproblematikk, gråsonen mellom “krig” og “fred”, skillet mellom “ufarlig” og “farlig” bistand og det som er politisk sensitivt, sa Bjerga.
FORSVARETS BISTAND
Oberst Tonje Skinnarland, FD2 Sikkerhetspolitisk avdeling Seksjon for nasjonal sikkerhetspolitikk, krisehåndtering og beredskap, og seniorrådgiver Vibeke Musæus, FD2 Sikkerhetspolitisk avdeling Seksjon for internasjonal og operasjonell rett, tok for seg totalforsvarskonseptet slik det fungerer i dag. Innledningsvis ble det pekt på at Forsvarets fremste oppgave bl.a. er å utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet og forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.
TIDSEFFEKTIVT
– Politiet er den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Politiet er samfunnets sivile maktapparat. I enkelte situasjoner har Forsvaret kapasiteter som er velegnet for Politiets bruk, sa avdelingsdirektør Svein Sørmo i sitt foredrag. I Trygge Samfunn nr.2/14 er det et lenger intervju med Sørmo der han kommer nærmere inn på Bistandsinstruksen sett fra Politiets side.
SENTRAL ROLLE
“Heimevernets rolle og oppgaver” var tittelen på foredraget til Sjef Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02, oberst Karl-Henrik Fossmann. Han fremhevet Heimevernets overordnede oppgaver som i utgangspunktet er å ivareta det lokale territoriale ansvar på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) foruten vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter.
– Støtte til det sivile samfunn og bistand til Politiet er viktig, ikke minst fordi HV-soldatene besitter solid lokalkunnskap og kompetanse. Lokal oppdragsløsning gjennom sivilmilitært samarbeid er et verdifullt bidrag, sa Fossmann.
Han presenterte en rekke eksempler på Heimevernets innsats etter anmodning fra lokale politimestre.
STORT ENGASJEMENT
Under programposten “Innspill fra sidelinjen” ble det utvist et stort engasjement fra salen. Foredragsholderne måtte besvare en rekke spørsmål. Både Forsvaret og Politiet var godt representert. Det ble stilt klare forventninger til FDs forslag til lovforankring, men det ble presisert at saken nå ligger til politisk behandling på regjeringsnivå. Erfaringsmessig vil det kunne ta noe tid før alt er på plass, selv om det er presisert at saken har høy prioritet. 118 deltakere fulgte “Totalforsvarskonferansen 2014”.
