Store utfordringer for Ambulansetjenesten. Alt er ikke så rosenrødt som noen vil ha det til. Skal folk få et fullverdig tilbud i fremtiden må det innføres nasjonal responstid. Bemanningen må også økes, sier leder for Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY).
AMPY organiserer ambulansearbeidere, paramedicutdannede og annet ambulansepersonell, både i helseforetakene og i private virksomheter. Organisasjonen er tilsluttet den +partipolitisk uavhengige arbeidstakerorganisasjonen YS. Nylig ble Ola Yttre valgt til leder for AMPY. Han har virket i ambulansetjenesten i tolv år og har erfaring som ambulansearbeider både lokalt og sentralt.
– Fos oss som arbeider nært med mennesker som trenger akuttmedisinsk hjelp er det vanskelig å kjenne seg igjen i beskrivelser om at alt nærmest er perfekt. Det er langt fra tilfelle. Kvalitet og likeverdige tjenester for pasientene varierer sterkt rundt om i landet. Også responstiden varierer sterkt. Dette kan vi vanskelig leve med. Vi er nødt til å innføre nasjonalt responstidskrav for å sikre likebehandling for pasienter på landsbasis. Slik det er i dag utfordres responstiden av at færre sykehus har akuttfunksjoner og at legevaktstrukturen er mer sentralisert. På den annen side vet vi at reduksjon av tid frem til behandlingsstart kan gi stor helsegevinst, presiserer Ola Yttre.
MÅ GJELDE ALLE NØDETATER
Høsten 2013 ble det såkalte “Akuttutvalget” oppnevnt. Det skal utrede den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus og de frivilliges rolle i akuttberedskapen. Høsten 2015 skal det leveres en rapport i form av en NOU. – På et møte med Akuttutvalget presiserte vi at ny responstid må gjelde alle landets nødetater. Ikke sjelden opplever ambulansepersonellet at politiet kommer for sent frem til ulykkesstedet, spesielt i grisgrendte strøk. I slike situasjoner må ofte ambulanse- og brannpersonell håndtere situasjonen akutt fordi politiet kommer sent. Det må innføres krav til responstid for alle nødetatene og det må gjelde over hele landet. Dette var vårt klare innspill til utvalget, forteller forbundsleder Yttre.
BEMANNINGEN MÅ ØKES
De senere år har ambulansetjenesten fått stadig flere oppdrag, lengre kjøreturer og nye oppgaver. Et økt press synliggjør behovet for å styrke bemanningen.
– Vi trenger mer faglært personell. I løpet av de nærmeste år vil en stor del av dagens ambulansepersonell gå av med pensjon. For å sikre at vi har nok ambulansepersonell må satsingen på lærlinger øke. Det dreier seg om flere læreplasser i helseforetakene og, ikke minst, en større satsing på instruktører som sørger for at lærlingene får god opplæring, sier Ola Yttre.
– I dag går personellet av når de fyller 57 år. Jeg vet at mange godt kan tenke seg å fortsette med å arbeide dagtid. På den måten vil vi kunne avhjelpe noe av personalmangelen. Å kjøre pasienter til og fra sykehus og sykehjem eller mellom sykehus er oppgaver som klart ville bedre dagens akuttmedisinske beredskap. Jeg kunne se for meg å anvende bilder fra Røde Kors eller tilsvarende. Vi må kunne være kreative i en tid der det snakkes så mye om seniorpolitikk. Her kan en jo få både i pose og sekk. Riktignok vil det være noen utfordringer, som merking av biler, avgrensning av type oppdrag og, ikke minst, økonomi. Men uansett må noe gjøres før problemene vokser oss over hodet, understreker Ola Yttre.
HØYERE KOMPETANSE
Etter hvert har ambulansetjenesten blitt tillagt flere og mer legerelaterte oppgaver.
– Det kan dreie seg om håndtering av hjerteinfarkt og lårbensbrudd i akuttsituasjoner på vei til sykehus eller legevakt. Vi trenger folk med stadig mer og høyere kompetanse. Den tidligere “ambulansesjåfør” er erstattet med ambulansearbeider. Det starter et nytt bachelor paramedic studium i Oslo, som et tillegg til dagens fagbrev. Nå blir det viktig å stå på for at den kommende NOUen ivaretar behovet for nok praksisplasser for studentene som starter på den nye utdanningen. Interessen for det nye bachelor studiet er meget stor. Det lover godt for fremtiden. Nå er det opp til helsemyndighetene å kjenne sin besøkelsestid, sier forbundsleder Ola Yttre.
26.09.2014
Store utfordringer for Ambulansetjenesten. Alt er ikke så rosenrødt som noen vil ha det til. Skal folk få et fullverdig tilbud i fremtiden må det innføres nasjonal responstid. Bemanningen må også økes, sier leder for Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY).
AMPY organiserer ambulansearbeidere, paramedicutdannede og annet ambulansepersonell, både i helseforetakene og i private virksomheter. Organisasjonen er tilsluttet den +partipolitisk uavhengige arbeidstakerorganisasjonen YS. Nylig ble Ola Yttre valgt til leder for AMPY. Han har virket i ambulansetjenesten i tolv år og har erfaring som ambulansearbeider både lokalt og sentralt.
– Fos oss som arbeider nært med mennesker som trenger akuttmedisinsk hjelp er det vanskelig å kjenne seg igjen i beskrivelser om at alt nærmest er perfekt. Det er langt fra tilfelle. Kvalitet og likeverdige tjenester for pasientene varierer sterkt rundt om i landet. Også responstiden varierer sterkt. Dette kan vi vanskelig leve med. Vi er nødt til å innføre nasjonalt responstidskrav for å sikre likebehandling for pasienter på landsbasis. Slik det er i dag utfordres responstiden av at færre sykehus har akuttfunksjoner og at legevaktstrukturen er mer sentralisert. På den annen side vet vi at reduksjon av tid frem til behandlingsstart kan gi stor helsegevinst, presiserer Ola Yttre.
MÅ GJELDE ALLE NØDETATER
Høsten 2013 ble det såkalte “Akuttutvalget” oppnevnt. Det skal utrede den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus og de frivilliges rolle i akuttberedskapen. Høsten 2015 skal det leveres en rapport i form av en NOU. – På et møte med Akuttutvalget presiserte vi at ny responstid må gjelde alle landets nødetater. Ikke sjelden opplever ambulansepersonellet at politiet kommer for sent frem til ulykkesstedet, spesielt i grisgrendte strøk. I slike situasjoner må ofte ambulanse- og brannpersonell håndtere situasjonen akutt fordi politiet kommer sent. Det må innføres krav til responstid for alle nødetatene og det må gjelde over hele landet. Dette var vårt klare innspill til utvalget, forteller forbundsleder Yttre.
BEMANNINGEN MÅ ØKES
De senere år har ambulansetjenesten fått stadig flere oppdrag, lengre kjøreturer og nye oppgaver. Et økt press synliggjør behovet for å styrke bemanningen.
– Vi trenger mer faglært personell. I løpet av de nærmeste år vil en stor del av dagens ambulansepersonell gå av med pensjon. For å sikre at vi har nok ambulansepersonell må satsingen på lærlinger øke. Det dreier seg om flere læreplasser i helseforetakene og, ikke minst, en større satsing på instruktører som sørger for at lærlingene får god opplæring, sier Ola Yttre.
– I dag går personellet av når de fyller 57 år. Jeg vet at mange godt kan tenke seg å fortsette med å arbeide dagtid. På den måten vil vi kunne avhjelpe noe av personalmangelen. Å kjøre pasienter til og fra sykehus og sykehjem eller mellom sykehus er oppgaver som klart ville bedre dagens akuttmedisinske beredskap. Jeg kunne se for meg å anvende bilder fra Røde Kors eller tilsvarende. Vi må kunne være kreative i en tid der det snakkes så mye om seniorpolitikk. Her kan en jo få både i pose og sekk. Riktignok vil det være noen utfordringer, som merking av biler, avgrensning av type oppdrag og, ikke minst, økonomi. Men uansett må noe gjøres før problemene vokser oss over hodet, understreker Ola Yttre.
HØYERE KOMPETANSE
Etter hvert har ambulansetjenesten blitt tillagt flere og mer legerelaterte oppgaver.
– Det kan dreie seg om håndtering av hjerteinfarkt og lårbensbrudd i akuttsituasjoner på vei til sykehus eller legevakt. Vi trenger folk med stadig mer og høyere kompetanse. Den tidligere “ambulansesjåfør” er erstattet med ambulansearbeider. Det starter et nytt bachelor paramedic studium i Oslo, som et tillegg til dagens fagbrev. Nå blir det viktig å stå på for at den kommende NOUen ivaretar behovet for nok praksisplasser for studentene som starter på den nye utdanningen. Interessen for det nye bachelor studiet er meget stor. Det lover godt for fremtiden. Nå er det opp til helsemyndighetene å kjenne sin besøkelsestid, sier forbundsleder Ola Yttre.
26.09.2014