Måned: februar 2026

Kunnskapen fra de tre tjenestene skal bidra til å øke befolkningens felles årvåkenhet, beredskap og forståelse.

Sammen med de tre respektive sjefene i EOS-tjenesten deltok også forsvarsminister Tore O. Sandvik og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen på
pressekonferansen.

Styrket motstandskraft

Hun poengterte at de fremlagte trusselvurderingene bidrar til at både offentlige og private virksomheter kan styrke egen motstandskraft og dermed styrke norske
sikkerhetsinteresser i tråd med den nasjonale sikkerhetsstrategien, som regjeringen presenterte 8. mai i fjor.

Alle bør være forberedt

– Politikk må være kunnskapsbasert. Bedre kunnskap om truslene vi står overfor er viktig for å styrke Norges sikkerhet og få fram tiltak som reduserer risiko. Uten å være bekymret, bør alle være forberedt. Både befolkningen, næringslivet og offentlige virksomheter bør gjøre seg kjent med trussel- og risikovurderingene og utarbeide tilpassede risikoreduserende tiltak.– Både private og offentlige virksomheter må ha planer for hvordan de kan opprettholde sin virksomhet ved krise eller krig, og de fremlagte vurderingene kan være et hjelpemiddel, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Direkte trussel mot fred og sikkerhet

Forsvarsministeren trakk frem Russland som den største trusselen mot norsk og alliert sikkerhet.– Russlands angrep på Ukraina representerer en direkte trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Ukraina er avhengig av omfattende militær støtte i deres forsvarskamp mot Russland. Norge er en ledende bidragsyter til Ukraina politisk, militært og humanitært. Det er viktig at Norge fortsetter å støtte Ukraina slik at en fredsløsning kan skje på ukrainske premisser, sa han.

Betydelig etterretningstrussel

Politiets sikkerhetstjeneste understreker at etterretningstrusselen i Norge er betydelig og forventer at fremmede stater vil bruke sammensatte virkemidler. Dette inkluderer cyber- og påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder, omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket samt sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk.

Hvordan beskytte seg

Mot dette trusselbildet gir Nasjonal sikkerhetsmyndighet råd om hvordan myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner bør beskytte seg. Rapporten inneholder
derfor eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter kan iverksette for å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.

Norsk TotalforsvarsForum

I rollen som brobygger, kunnskapsbygger og vaktbikkje bidrar Norsk TotalforsvarsForum aktivt til å spre informasjon og bygge kunnskap for å gjøre
samfunnet – og ikke minst innbyggerne – oppmerksom på de trusler vi som nasjon må forholde oss til. Kort og godt bevisstgjøre og forebygge; for dette berører både deg og meg!

Trussel- og risikovurderingene kan lastes ned her:
https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus
https://www.pst.no/
https://nsm.no/aktuelt/risiko-2026

Les resten av artikkelen og hele Infobrev nr. 2/2026

Bakteppet er kjent: Det er ingen umiddelbar fare for krig i Norge. Likevel, Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Vi utsettes for kontinuerlige cyberangrep og de hemmelige tjenestene mener Norge kan utsettes for forsøk på sabotasje.

Det er derfor viktigere enn på lenge at hele samfunnet er forberedt på sikkerhetspolitiske kriser, og i verste fall krig.

Forsvaret og NATO skal forsvare Norges territorielle grenser, men de er helt avhengig av et velfungerende og motstandsdyktig sivilt samfunn for å lykkes. Hele Norge må bidra.

Totalforsvarsåret 2026

Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et totalforsvarsår. Totalforsvaret er summen av våre militære og sivile ressurser som samarbeider for å ivareta Norges sikkerhet i fred, krise og krig.

Det overordnede målet med totalforsvarsåret er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det er selvsagt et arbeid som ikke starter og stopper med kalenderåret 2026, men i 2026 skal vi sammen få til et skikkelig løft. Og det skal vi blant annet gjøre ved å stryke kompetanse, videreutvikle beredskapsplaner og øve.

Forsvaret har i år et krafttak på styrking av beredskapen. En viktig del av dette er å klargjøre hvilken sivil støtte som kreves for å løse Forsvarets oppgaver og hvordan vi best kan jobbe sammen med andre sektorer og næringslivet for å sikre et sterkt forsvar samtidig som kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes over tid.

Oppdaterte planer, og at vi øver sammen, gjør samfunnet bedre forberedt. For eksempel kan øvelser gi informasjon om svake punkter innen logistikk, helseberedskap og kommunikasjon. I tillegg er det også et poeng at øvelser kan virke avskrekkende for en eventuell fiende.

En rekke ulike øvelser

Øvelse Cold Response i mars involverer om lag 25 000 soldater fra flere nasjoner. Da vil vi teste sivil-militært samarbeid i nord. Blant annet skal vi øve mottak av soldater,og evakuering og behandling av skadde fra Finland til Narvik, hvor Narvik Havn er en sentral aktør.

I andre halvår av 2026 skal kommunene øve på sin rolle i krig. Det kan for eksempel være helseberedskap, evakuering eller alliert mottak. Øvelsene vil være tilpasset de ulike regionene, og tar utgangspunkt i scenariofortellinger som DSB lager i samarbeid med statsforvalterne. Målet er at alle kommunene i Norge skal gjennomføre minst en øvelse i løpet av høsten.

Under Egenberedskapsuka, som alltid er i oktober, vil også kommunene spille en helt sentral rolle. Da er nemlig temaet kriseinformasjon til befolkningen hvis elektronisk kommunikasjon ikke virker. Kommunene må kunne informere innbyggerne i kriser, og folk må vite hvordan de får tak i informasjon.

Kommunenes rolle i krig

Hvis du jobber i kommuneadministrasjonen og synes disse øvelsene og forventningene til kommunen din er litt overveldende eller uklare.

Da skal du vite at DSB i juni kommer med en veileder som skal klargjøre kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver og ansvar i krig. Målet med veilederen er at kommunene skal få de svarene de trenger for å bygge hensiktsmessig beredskap for sin kommune, også for det øverste krisespekteret. Denne veilederen kommer altså samtidig som DSB publiserer regionalt tilpassede øvelser som kommunene kan benytte seg av. Veilederen skal være et praktisk verktøy, ikke et teoretisk dokument.

Hvis du fortsatt ikke er betrygget på at en veileder løser alt: Husk at kommunenes aller viktigste oppgave i sikkerhetspolitisk krise eller krig er å gjøre det samme som i fredstid. Nemlig å ivareta innbyggernes trygghet. Det gjøres blant annet ved å yte de kritiske tjenestene kommunenes innbyggere trenger i hverdagen.

I Norge har vi heldigvis også et sterkt sivilsamfunn, næringsliv og mange gode krefter som gjerne vil bidra til å styrke den lokale beredskapen.

Sammen er vi forberedt!

Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB
Ingrid Gjerde, generalløytnant, sjef for Forsvarsstaben

(Kronikken er publisert i Kommunal Rapport 13. januar 2026)